I det siste har jeg drevet ganske aktivt med dagtidssjekking
Jeg har lært mye rundt dette med å holde framen ovenfor jenter, og ha en sterk intensjon om å ikke gå før jeg har spurt om nummeret til jenta
Det dukker opp noen sticking points underveis, som jeg håper dere har noen synspunkter på
Anbefaller å lese denne artikkelen av Andreas først, slik forstår man forskjellen på indirekte og direkte åpner etc:
http://www.0330.no/2010/10/apningsreplikker-pa-dagtid.htmlMin "indirekte åpner" er og spørre om veien til ett sted, for og ta ett skritt eller to i riktig retning; før jeg snur meg tilbake mot henne og sier noe som f.eks "Du forresten, hvor er du fra?" Hun: "Island" Jeg " Ok, jeg ble så nysjerrig skjønner du". Deretter fortsette samtale
Det var ett eksempel på indirekte. Det jeg derimot eksprimenterte ganske mye med i starten, som sprengte komfortsonen min noe helt utrolig var "Direkte åpner"
Eksempel:
Jeg: "Hei"
Hun: "Hei"
Jeg: "Du, det her kan sikkert virke litt tilfeldig. Men jeg så deg istad, når jeg gikk forbi og du virka som en utrolig kul jente!"
Hun: "Åh, hehe?"
Jeg: "Jeg måtte bare stoppe deg å si hei"
Osv..
Får jeg igang samtale er det fortreffelig, men skjønner jeg at hun ikke er i humør til å snakke med fremmede går jeg for nummeret hennes ganske raskt
Det som ofte skjer og som hindrer meg er ofte følgende:
- Jeg får ikke igang samtale med hun, slik at hun senere kan føle at "hun kjenner meg litt". Jeg har forsøkt med mer åpne spørsmål, men ofte responderes det med bare kort svar fra henne uten tonefall til oppfølging fra meg
- Ofte før jeg nummercloser pleier jeg å si, "Du virka faktisk som en kul jente, kan ikke jeg ta nummeret ditt?.." Jeg lurer på om dette er nødvendig og si? Det blir på en måte en naturlig bro, der hun skjønner hvertfall at jeg er intressert (Ofte tror jeg de har lurt på hva jeg egentlig vil)
- Det blir jo en del "pinlig stillhet" som jeg ofte har fylt. Jeg veit jeg burde fylt denne stillheten mindre, og spillt ballen over til henne.
Men det jeg har lurt på er egentlig om jeg blir "Han rare som spør folk om veien, eller sier de er kule og deretter står der og ikke sier noe mer"
For å beskrive: jenta jeg sjekker opp burde egentlig se at jeg er komfortabel med den pinlige stillheten, men så lenge omstendighetene er som de er, føler jeg at det er min "jobb" og fylle mye av samtalen pga hennes forventninger om hvordan den normale gutt oppfører seg når man approacher på denne måten
Kan jeg forvente at hun burde ta del i samtalen?
Altså at jeg kan stå der i påvente av at hun begynner å si noe/snakke om ett tema
Dette er liksom mye lettere på kveldstid (utesteder), da det er helt naturlig at hun skal bidra i samtalen
Jeg har fått flere telefonnummer på "direkte åpner" enn "indirekte", men de flaker veldig ofte..
Jeg tror det er litt sånn "Hun føler mer at hun må gi bort tlf nummeret sitt" så lenge jeg har vist så mye av min interesse
De kan jo bare unnlate å svare senere..
Ofte vil jentene ikke gi bort nummer på "indirekte åpner". Jeg mistenker det er fordi, som sagt tidligere; Det skjønner at jeg er intressert og kanskje vil treffe de igjen. Men de føler at de ikke kjenner meg godt nok enda, jeg mangler tilliten deres.
De er skeptiske til meg
Noen tips for å virke mer troverdig, eller at de skal forstå at det er trygt å møte meg igjen?
De gangene jeg har fått til date med jente senere er de gangene hun har sett at jeg ser på henne, deretter ser hun at jeg snur meg å går tilbake mot henne og åpner henne deretter direkte