Denne artikkelen er en fin måte å peke på alt som KAN være negativt med et PUA-miljø, og alle de tinga en bør være obs på at en ikke ender opp med å gjøre. Det eneste som manglet er biten om "å sluke seg selv" og at en i lengden ikke klarer å leve livet sitt som en PUA. Altså går under med depresjon ala "The Game" style.
Når det er sagt er jo hele artikkelen utrolig unyansert. Dette er kun worst case. Altså: det finnes gutter som driver på som det som beskrives. Men dem er i stort mindretall. Det er ivertfall min erfaring. Og spesielt i forhold til GV går artikkelforfatter på en veldig stor faktafeil: Vi blir lært opp til å ha samme verdi som jenta, ikke høyere eller lavere.
Over til det politiske. Her skriver jeg litt av hvert. Stort sett tanker og synsing, samt en del sammfunnskritikk:
Så vidt jeg har forstått er feminisme ikke for likestilling, men kvinnerettigheter. Feminister står for mye forskjellig - og noen ganske mye merkverdig - så det er mange meninger under en stor kam. Arrester meg her hvis jeg tar feil anyone!
Min opplevelse av feminister - og grunnen til at jeg ikke akkurat er glad i dem - er at mannen blir objektifisert og sett på som en trussel som vil ta noe fra kvinner. Får vi noe fornuftig utav disse holdningene? Det finnes stereotypiske mannsgriser, men hallo. Vi bor i Norge, og de fleste menn er veldig happy med å ha litt pappaperm. Inkludert meg selv.
Jeg tror mannsrollen er ganske essensiell. Den er utviska. Det er ingen som kan fortelle en ung gutt hvordan han bør oppføre seg som mann. Mamma ber ham være snill gentleman, jentene på skolen vet ikke hva dem vil ha og sier ting som: "glad i barn", "har selvironi" og "har god humor". Lærerne forteller at han skal sitte stille og lese sånn som de flinke jentene. Pappa har heller ikke peil. Tradisjonelt sett har mannen hatt noe å tilby (økonomisk trygghet). Den rollen har Staten i Norge tatt over. Hva skal mannen tilby nå, og hvem skal fortelle ham om denne nye mannsrollen?
Også noe av det viktigste for menn - som Sondre skriver i siste bloggpost: Å ha draget på damer er utrolig viktig for menn/gutter. Holdninger som trykker ned dem som ønsker å bli bedre, er direkte angrep på en manns ønske om å realisere seg selv. Og det på et område som mest sannsynlig er noe av det viktigste for ham.
Mannens seksualitet blir i stor grad oversett. Hvor mange artikler på Nettavisen det siste året har vært om hva menn liker? Kanskje du finner en artikkel om analsex, og at Norske menn bør lære noe av homofile gutter? Men let's face it: analsex er ikke for alle menn. Og som jentene sier: "Dere kommer jo så lett så". Hvor ender vi opp med en total ensidig fokus på jentas nytelse? Og hva skjer med mannen om han ikke klarer å få jenta til å komme?
Det jeg vil frem til er: Hva får vi med en fiendlig fremstilling av mannen og hans seksualitet, sammen med en utviska mannsrolle? Når skal vi ta frem en mann og gi ham komplimenter for noe annet enn at han hjelper til med å skifte bleier? Har vi noe annet å tilby enn barnebidrag?
Grunnen til at jeg holder min GV-tilhøringhet sjult for alle som ikke er på forumet, er jo faren for å bli stempla som gris. Eller at jeg kun er ute etter sex, og ønsker å utnytte jenter. Ingenting av dette stemmer og jeg kan motbevise det med handling. Jeg gidder bare ikke å ta den fighten.
Helt til slutt: jeg høres sikkert superbitter ut i det jeg skriver her
Jeg er egentlig ikke det
Dette er bare masse kritiske spørsmål som en kan fundere litt på. Jeg har min egen fasit på ting, og er veldig fornøyd med hvordan det fungerer. Så gleder jeg meg til å se hvor vi er om 10 år.
