Jeg sliter nok også med denne tanken (om den er korrekt eller ikke), da jeg er rett under 170. Det er jo under gjennomsnittet på norske menn og det føles helt klart som en stor utfordring. Før min "GV-tid", så klinte jeg med ei dame som jeg hadde veldig god kjemi med og vi hang mye sammen.. På en kjempefin kveld vi klinte sa hun rett ut "...skulle ønske du var høyere!". Det ble egentlig aldri noe mer ut av det etter det og hun fant etter hvert en fyr som jeg vurderer som ganske lik meg selv, som var høyere. Og etter det har jeg sett jenter som ser "stjerner" når en høy fyr kommer inn, før han har sagt et ord, selv om han har vært såpass full at øynene omtrent rullet. Det er ganske vanlig og jeg ser ikke hvordan man kan vinne en slik konkurranse.
Jeg tror at de som har mest å vinne på GV-metoden (eller andre metoder), er de gjennomsnittlige: Dvs, vanlig høyde for menn, ikke for tykke. Hvor tynn man er tror jeg ikke spiller noen rolle. Det er jo uansett faktorer man ofte kan gjøre noe med. Ansikt, klær betyr nok mye også, men da kun når det andre er på plass.
Jeg vet det er de jentene som også blåser i høyde: De fleste kjærestene mine vært høyere enn meg, og noen på samme høyde. Har alltid tenkt at jentene som er lavere enn meg er perfekte, pga differansen, men de virker jo å ønske veldig høy fyr også og det er nesten enklere for meg å sjekke opp ei som er høyere enn meg.
Konklusjonen er vel at det bare er å leve med at man har et ganske stort hinder å komme over, hvis man mangler høyden. Så kan man vinne seg inn igjen ved å ha perfekt humor, perfekt game, timing m.m., men hvor mye kan/skal man egentlig endre seg og er det mulig? Igjen vil jo forskjellige jenter ha forskjellig humor, andre preferanser osv, slik at det skal mye til for å "ta igjen" den verdien en normalt høy/litt høyere mann vil ha. Jeg blir svett ved tanken. Ingen grunn til å gi opp, for man vil jo kunne ha flaks treffe på den jenta som faktisk setter så stor pris på akkurat dine andre kvaliteter, men føles som et maratonløp.