Dette er akkurat en slik tråd jeg vil skrive i. Har ikke lest mye av den, men den havner på bokmerkelinja
Gikk knapt i barnehage, og husker ikke noe fra den lille tiden jeg gjorde det.
På barneskolen var jeg en skikkelig drittunge, men var grei med jentene. Skjedde ikke stort før i 4. klasse, da hadde jeg et par "kjærester". Det var mest slik at jeg var mye med de, aldri noe fysisk. Etter 4. klasse så byttet jeg skole grunnet flytting. Fikk gode lærere fra 5.-7. klasse, og var ikke fullt så vanskelig på skolen lengre. Det skjedde relativt lite bortsett fra at jeg hang en del med jenter, helt frem til 7. klasse.
Det var på en klassetur til et sted oppi skogen (leirskole opplegg) at jeg fikk mine første kyss. Vi var en god del som overnattet ute i lavvo uten direkte oppsyn fra voksne, det endte i en lek som alle (utenom 2 gutter) var med på. Vi kunne kysse eller klemme den vi ville, og den som mottok kunne velge etterpå. Jeg kysset alle jentene (minst 6 jenter) flere ganger.
Jeg ble også sammen med ei, og kysset henne utenom leken. Vi kysset noen få ganger etter turen, men forholdet varte bare en uke.
Mot slutten av 7. klasse var det en annen jente i klassen som stalket meg i friminuttene, jeg synes egentlig det var veldig plagsomt. Dette endte med et slags kortvarig MSN forhold i løpet av sommerferien. Egentlig ganske teit.
Ungdomsskolen var en ustabil tid, jeg gjorde mange feil. En av de første dagene i den nye klassen ga jeg et skikkelig genuint komplement til hun (jeg anser) peneste i klassen. Jeg tenkte egentlig ikke mye over det, og mente ikke så mye med det. En liten stund senere stalket hun meg i friminuttene (gikk på uvanlige steder). Et par ganger holdt hun rundt meg også, jeg tok faktisk ikke hintet. Etter en stund mistet hun interessen siden jeg ikke gjorde noe.
Det verste var at ett år senere så ble jeg forelsket i hun, men toget var gått for lengst. Derfor er dette noe av det jeg angrer mest på. Jeg burde skjønt hintet og gjort noe når jeg hadde sjansen.
Utover i 9. klasse begynte jeg å henge med tvilsomme folk, begynte å røyke og drikke. Og i 10. klasse kom min første handjob på en fest hos en av mine tvilsomme venner. Dette endte heller ikke med noe mer enn det.
På 1. året videregående så skjedde det ikke mye, hang fortsatt med tvilsomme venner og noen "normale" utenom. Men helt mot slutten av skoleåret begynte jeg å chatte med hun jeg var sammen med i 7. klasse. Jeg var blitt svært usikker og veldig sjenert på dette tidpunktet, og derfor tok hun mesteparten av initativet. Hun ba meg på date, tok initativ til fysisk kontakt, kysset meg og innledet sex. Problemet var at jeg fortsatt var veldig usikker og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Forholdet varte et par måneder.
Det jeg (feil)lærte med det siste forholdet, var at jeg ikke trengte å gjøre noe for å få napp. Generelt så gjorde jeg lite for å sosialisere. De tvilsomme vennene forsvant og jeg satt igjen med et par gode venner.
Jeg ble ferdig med 2. året på videregående og begynte som lærling. Etter et halvt år som lærling begynte jeg å henge med en av de tvilsomme vennene igjen (som ikke var tvilsom lengre). Jeg begynte å gå veldig mye med han, og ble kjent med folk han hadde blitt kjent med i tiden vi ikke hang sammen. Jeg gikk stadig mindre med de 2 andre vennene.
Resultatet er at jeg har byttet ut hele omgangskretsen min siden slutten av videregående. Men bortsett fra et par ganger med fylleklining, etterfulgt av ekstrem kleinhet, så har det aldri blitt noe. Selvtilliten forsvant mer og mer det siste halvannet året, fordi alle vennene mine var sammen med noen og jeg ikke var det. Havnet i en ond sirkel.
For litt over et halvt år siden ble jeg forelsket i ei i vennegjengen som jeg ikke kjente så veldig godt, jeg bestemte meg for å prøve og se hva som skjer. Det gikk et par måneder uten at stort skjedde, men trodde det skjedde noe på grunn av hennes flørtende oppførsel. Jeg ble ekstremt usikker på om hun likte meg eller ikke.
Til slutt valgte jeg å prøve på en fest. Jeg satt og pratet og fikk til å legge armen rundt henne. Hun reagerte ikke mye på det, og etter en liten stund skjønte jeg at hun var ukomfortabel med det og fjernet armen. Etter dette så forsvant hun vekk, og jeg knakk sammen i gråt (var full).
Dagen etter fikk jeg en melding på FB om at hun så mer på meg som en god venn. Jeg svarte bare at det gikk greit og lagde så liten sak som mulig ut av det. Jeg hadde havnet i vennefellen. Klarte å komme meg over det på 3 uker, og vi er fortsatt venner. Jeg har null følelser for henne.
Etter alt dette skjønte jeg at noe måtte gjøres. Jeg lagde nettdating profil og håpte noen ville ta kontakt. Hadde fortsatt ikke lært skikkelig. Det gikk ca. 4 måneder uten aktivitet på profilen før jeg skjønte jeg fortsatt ikke gjorde det riktig.
Jeg skjønte jeg måtte være aktiv, derfor kikket jeg litt rundt på profiler til jeg fant en jeg likte. Jeg sendte en melding og hadde ikke store forhåpninger om svar. Omtrent samtidig oppdaget jeg 0330 bloggen. Når svaret kom ble jeg mildt sagt overrasket. Det førte til en lang samtale og en date. Daten gikk bedre enn forventet, men fikk aldri respons på andre date.
Nå, bare 3 uker etter den daten så har jeg lest masse på bloggen, lest Sjekkeskolen og lest Perfekt profil. Jeg kan allerede merke resultater. Bare den daten var et stort steg for meg. Utenom ei jente så har alle svart på første melding. Et par samtaler gikk i dass, men jeg ser feilene og gjør de ikke igjen.
Er et par stykker som har sendt meg førstemelding. Hun første avviste jeg med å være så kjedelig som mulig i samtalen, fordi hun ikke virket interessant. Hun andre har jeg nå planlagt en date med, og virker som hun er passe keen på meg.
Jeg føler meg veldig mye mer selvsikker nå enn det jeg gjorde for bare et par måneder siden, og Gode Vibber har hjulpet meg mer enn noe annet jeg har lest. Jeg har gått igjennom flere faser på veldig kort tid og føler meg som et nytt menneske.
Dette tror jeg er den lengste teksten jeg noen gang har skrevet uten pause, takk for at du leste den
