Story of your life, deg og jenter (gutter) fra da til nå!

Started by Stemning, August 29, 2012, 15:53:49 PM

Previous topic - Next topic

Stemning

Ny tråd hvor jeg vil at de som vil kan poste historier/erfaringer fra oppveksten, gjerne i kronologisk rekkefølge. Grad av utlevering velges selv. Interressant å se hva slags bakgrunn og erfaringer andre har når det kommer til leken gutter og jenter imellom. Hadde du en periode hvor du var god da du var liten, for så å miste den igjen? Blitt tøffel av å ha dame? Når kom du ut av skallet? Løsnet det på et tidspunkt? Del det dere vil! :) Gutter og jenter kan svare, selvsagt.

Stemning

Story of my life:

Jeg var hunkaliscious i barnehagen, typ mæd bitches, kysset vel alle jentene på avdelingen.

Barneskolen begynte litt rolig, litt anonym. Men mot slutten fra 5-7 tok det seg opp da stilen begynte å sitte (eminem-swagga), men fortsatt ukysset siden barnehagen.

Ungdomskolen begynte også rolig, masse usikkerhet siden jeg var yngst på skolegården osv. Men midt i 9. klasse ble jeg med den "farlige gjengen" som testet ut alkohol og værre, jeg holdt meg unna værre enn så lenge. Men etter et par hjemmefester og grøftefyllaer fikk jeg endelig kysset i en alder av 14 år. Deretter gikk det fort fremover, det var i the golden age of MSN, og jeg hang på diverse nettsider og fant jenter i nærheten og chattet mye. Ble de ikke med på festene våre, så inviterte jeg dem til meg og det ble masse roting og snart også pupper, handjobs, fingring og endelig min første blowjob. Nettop blitt 15. Sommeren mellom 9. og 10. tok helt av, da var vi på fylla 2-3 ganger i uken og vi følte oss som pimper med nye jenter hele tiden. Stadig ikke noe sex dog. Det var liksom noe vi ikke fikk til, bare et par stk. på trinnet hadde pult. Et halvt år senere, halveis ut i 10. klasse, fikk jeg min første kjæreste. Score, pulings et par måneder før jeg fylte 16.

Videregående skole: Slått opp med ungdomskolekjæresten, ny skole, masse muligheter. Jeg og mine gamle venner fra ungdomskolen ble umiddelbart annerkjent som gutter som hadde peiling, vi var utadvente som følge av all jentekontakten siste året på ungdomskolen og entret vgs som "de kule". De søteste jentegjengene ble våre nye festvenner, og stemningen var god. Vi var ikke teite eller nedlatende mot andre, og ble slik jeg oppfattet det likt av alle på trinnet. Fikk raskt flere venner i 2. og 3. klasse også. Good times. Mot slutten av 1. klasse ble jeg kjent med en ny jente, som ble kjæresten min de neste 4 årene. Resten av vgs gikk stadig roligere for seg, da jeg ikke var bevisst på hva som skjedde, ble jeg fort mer tøffel enn jeg ville være (retrospekt). Meldte meg i større og større grad ut av godgjengen.

Årene som fulgte vgs: Etter hvert ble det slutt med hun jeg var sammen med, gikk nesten 1 år uten å egentlig ville møte jenter. Jeg ville kanskje innerst inne, men hadde ikke noe driv. Møtte veldig få. Et par heldige kyss her og der, men ikke noe å snakke om. Begynte på høyere utdanning som en relativt anonym type. Fikk snart ny kjæreste likevel, som holdt ~2 år. Mindre tøffel, da jeg begynte å vite hva jeg ville være og var forsiktig med å gå i fellen. Men lite viste jeg at jeg hadde mye utvikling i vente. Da jeg begynte mitt 3. år med høyere utdanning var jeg singel igjen. Og denne gang skulle det bli bra. Gikk ut masse. Litt beginners luck gav meg noen gode opplevelser i starten, men jeg ville ha mer. Bli bedre. Jeg merket at det var masse å lære, og mye ubesvarte spørsmål fikk meg til å søke etter litteratur. Jeg fant frem til overveldende mengder stoff på nettet om sjekking og "game". Hadde tidligere lest litt om det for gøy, men nå skulle det læres. Om lag samtidig meldte jeg meg inn på forumet her. Så noen videoer fra RSD o.l.

Nå etter snart et år med masse turer på byen, merker jeg at mye har skjedd. Jeg har enda ikke kommet over alle mine sticking points, men jeg oppfører meg som et helt annet menneske når jeg snakker med jenter. Det er litt morsomt å merke at jeg ligner mer på meg selv som 16-17-åring nå, enn noen gang før. (Dog mer moden, selvsagt.) Jentene likte meg da, og jeg føler jeg kan si at en del av de liker meg nå. Mye mer nå, enn året som singel etter det lange forholdet. Jeg er enda meg, verdiene og tankene mine om viktige ting er de samme, interessene er mye av de samme, og jeg ER enda MEG. Jeg er bare en bedre meg. En meg som skjønner jenter litt bedre, en meg som har mer selvtillit ovenfor jenter. En meg som er mer der jeg vil være som person. Det er mye mer som kan øves på, jeg har bare skrapt i overflaten foreløpig. Gode tider ahead.  8)

Stemning


Egil GV

Gjør en ting du er redd for hver dag!

Jeagle

artig lesing stemning.

jeg er selv fra en liten fjellbyggd nederst på kartet i romsdalen(øverst i dalen) hvor barnehagen + skolen bestod av 10 elever. siden dette er på landet så ble det masse jakt og fiske.  i en alder av 10 kunne jeg jakte alene på fjellet og var ikke redd for noe i naturen, hadde helge turer med venner alene på fjellet hvor vi satte snarer og fisket. var en jævel på flue fisking. men ukysset

når jeg begynte i ungdomskolen flyttet vi til byen molde som er ca 2,5 timer unna hvor vi bodde før. startet i 8. klasse uten at noen kjente meg. de andre i klassen kjente til værandre eller var venner fra før så det var to klikker der. jeg bla han nye som snakket rart, har en ganske tjukk dialekt. jeg har også adhd og dyseleksi, noe som gjør at jeg får spesial undervisning på den tiden. dette endte så flott opp med at jeg var han nye som ingen kjente som snakket rart og måtte gå på spesial skole. etter litt ble jeg mobbet og fler og fler holdt seg enten unna eller ble med på plagingen, var en som var med og spilte sjakk i matfri men ellers ikke noe stor sosialisering uten om det. jeg var og hode stups forelsket i ei i klassen min og prøvde så godt jeg kunneog snakke med henne. men ikke noe napp. fortsatt ukysset.
i 9. klasse så ble det litt lettere fikk ei vennine på komfermant leir og vi hang en del sammen, jeg begynte og spille håndball sammens med en gjeng, de ble mine gode venner(de gikk ikke på samme skole) de var meget sosiale og trakk til seg masse damer og gutter.. han enne er bare mr hunk. og han andre klarer og snakke om alt og alle liker han, jeg var mer han rare i gjengen som klarte alt med kansje litt for mange historier som prøvde febrislk og passe inn. startet og med break dance det året, og ble kåret til regionens 3. beste kunn slått av de to andre. ble ikke bed på noen fester, men det ble de to andre, men de gikk skjeldent eller aldri siden jeg ikke ble bed.
på skolen gikk det på samme måte. fortsatt en del mobbing, men nå mer fysisk. endre med at jeg altid gikk med kniv, men min utmerkede form gjorde at jeg kom altid unna.(takk gud) gikk og var virkelig redd for folk. så endte med nok et ukysset år.
i 10. klasse snakket ingne til meg på skolen på hele året. dette var det beste året på ungdomskolen. på klasse tur til tr.heim klarte klassen min og klasse forstander og gleme meg igjen. noe som ente med et rabalder. mens break dancingne og håndballen gikk bra. men nok et u kysset år.

på videregående gikk det bra, jeg fikk drive med snekkring og begynte mer og mer med data. eneste festen jeg ble bed på var et lan.
andre året på videregående ble jeg 18 (jan) så da var vi ute og drakk for første gangen, var en meget liten samling, hadde bed alle jeg kjente til stor fest. og 3 stk møte opp. de to kompisene mine og dama til han ene. men vi hadde det gøy.
tredje året på viderer gående var det mer tegning. russe tiden var gøy og klassen hadde egen russe bil hvor jeg var primus motor. beste skole året ever. fikk mitt første kyss som 19 åring med ei første års jente som ville bli med i bilen. kysser du han får du sitte på greie.

starte så og jobbe på en møbel snekker fabrikk. de to andre kom inn i militæret, så så de bare av og til. hadde en annen data kompis som jeg hang masse med i den tiden. ble ikke mye møte med damer på noen av oss. men møtte ei jente på nettet som jeg fikk mitt første ligg av. fant senere ut at hun var utro med typen og ville få han sint og misunelig.
jobbet som snekker i 2 år før jeg klarte og nesten miste 3 fingre på ei sag, hvor på jeg begynte som tegner. de to kompisene mine flyttet på seg. begge fikk dammer. enne ble sammens med søstra mi, noe som den dag i dag føles som et svik.
jobbet som tegner i noen år før jeg var lei av og være alene hele tiden og flyttet til bergen da jeg ble permitert fra tegne jobben. startet på en butikk og trives godt med det.
den eneste skikelige vennen jeg noen gang har hatt er vel fotball laget mitt som altid har vært der for meg. og jeg for det(vet det høres sært ut)
i bergen gikk jeg masse ut og fant meg til slutt en gjeng og henge med, denne gjengen hvor alle har dame og snart barn er meget bra og være med, men de liker ikke og dra ut for og sjekke damer, da er det og henge på pubber, noe jeg og liker, men få damer.  fikk ei dame i fjor sommer. hun fant meg tilfeldig, og dro med meg hjem til dører og tok kon takt med meg dagen etter på. begge reiste vekk i en mnd eller 2. og etter 22. sø møttes vi igjen. var da sammen i 30 dager før hun dumpet meg.(yey 30 dager med sex:p) etter det brukte jeg 6 mnd ca på og finne meg selv.  så fant jeg dette forumet, har gårr ut 3 dager i uken siste 8 mnd eller noe slikt. kansje mer enkelte mnd, har fått meg noe av og til men ellers lite. blir meget litte kyss og klem, men masse nr og masse snakking og gøye historier.
å være eller ikke være

QueenB

Quote from: Jeagle on August 29, 2012, 21:28:21 PM

eneste festen jeg ble bed på var et lan.


;D

Dette er fascinerende lesing, gutter. keep em coming! Kult å vite at jeg ikke var den eneste som var lame i ungdomstiden  ;)
I don't want to talk like you. I don't want to live like you. I'm going to be like me.

Stanley

Hvis du ikke spør, vil svaret alltid være nei.

Dev

Konge-tråd. Å lese om andre som har slitt før og har det bedre nå er verdens største motivasjons-faktor. Gleder meg til å poste historien min - etter å ha fikset problemene mine.

Anugita

Artig lesning :) Jeg skreiv egentlig ett innlegg her, men det ble borte når jeg trykka "legg til" fordi jeg hadde glemt å klikke på "forbli alltid innlogget".. Får skrive på nytt en annen gang :)

chondrin

Halloien, alle sammen!

Ble født like ved svenskegrensen en varm aprildag i herrens år 1990. Om det var varmen som gjorde det eller bare genetikk vet jeg ikke, men jeg var allerede jentegal i en alder av rundt 4 - 5 (and still goin' strong). Forsøkte å bli barnehagens Hugh Heffner så og si, men på grunn av en lite stilriktig hockeysveis endte det ikke i annet enn ødelagte drømmer og leverpostei på veggene...Jeg var en aggressiv, liten jævel. Mitt største sjekketriks i perioden: Høytopplesning av Karius og Baktus.

Jeg startet på en "drittskole" med dårlige lærere, gamle stoler og barn med seriøse problemer. Både lærerne og stolene var fra tiden hvor Titanic fortsatt var en våt drøm, mens mine gamle medstudenter nå sitter inne for ymse grunner. I all hovedsak besittelse og importering av eksotiske planter fra Colombia. Utviklet (helt på egenhånd) en vanvittig sjenerthet som var en ødeleggende faktor gjennom perioden. På dette tidspunktet var hockeysveisen avlivet.

På ungdomsskolen var jeg et mobbeoffer enkelt og greit. Hadde blitt ganske god og rund, selvtillitt var ikke-eksisterende, og et enkelt offer for alle og enhver. Var lett synlig i terrenget og hadde ikke akkurat fysikken til å løpe i fra noen. At suksessen med det andre kjønn var ræv trengs knapt å nevnes.

I andreklasse på videregående hadde det endelig tatt seg opp. Begynte å kle meg noenlunde bra, startet å trene, fikk meg venner, startet med PU (mysterymethodish) og ble etterhvert ganske så populær. Fikk mitt første kyss i 06, og min første BJ da i 07. Det skjedde i garasjen mens jeg hadde fest i leiligheten over, mamma stod utenfor og snakket med snekkeren vår...Og jenta var selvsagt dattera hans. En historie som skal fortelles, om ikke til mine egne barnebarn, så til noen andres. Uansett, jeg startet å sjonglere litt. Ei jente her, ei jente der. Kastet all moral langt vekk (om noen finner den er det dusør. Den er sårt savnet.) og fikk seriøse problemer på skole og ellers. Fikk meg til slutt kjæreste og ble kuet i ca. 6 måneder før jeg gjennoppstod som en jævla zombie. Mye sex et stikkord her.

Startet å studere lenger nord i landet etter å ha hatt et friår, eller "finne-meg-selv-yoga-år" som jeg liker å se på det som. Var faretruende nærme å skaffe spikermatte og slå meg ned i en hule, men heldigvis var studiene mer attraktive. Fant meg raskt ei jente, ble i overkant tøffel...Okei da, jeg var selve definisjonen på tøffel. Tok slutt etter ca. 6 måneder da jeg fant ut at ho hadde sex med alle de personene jeg ikke kunne fordra. Utviklet en personlighetsforstyrrelse og måtte hjem til yogamatta igjen rett etter eksamen. Fikk mange bj's dog.

Flyttet lenger sør året etter. Til det mest isolerte stedet på sørlandet som også har en kult. Jeg ble ikke med i kulten, men noe annet sosialt liv var det heller ikke å snakke om. Et par sexløse dates endte opp med scenebetennelse i armen og konto på keez-movies.com. Trist. Og det var egentlig det forrige året oppsummert.

Men hva skjer nå? Jo, nå bor jeg med en av de beste kompisene mine - midt i sentrum - med en god jobb, studier, fremmadgående band og en mentalitet som kunne skremt Charter - Svein så hardt at han hadde flyttet til Shyrokolanivka for å leve et rolig liv som bjørnepels-selger. Kan ikke huske å ha hatt så god selvtillitt, så god holdning og så gode fremtidsutsikter siden reguleringen falt av en gang i 06. Riktignok ikke hatt så mye intime stunder med det motsatte kjønn, men det kommer seg.

...Og der tok plukket jeg forumblomsten min. Håper å lære mye av dere, folkens :)

Femininist

Jeg var kjempeflink da jeg var yngre, første kjæreste da jeg var 13, og derfra gikk det i ett, da jeg var 17 begynte jeg å bli litt skeptisk til gutter, og det gjør ting litt vanskeligere. Kunne fremdeles flørte, men skeptisk til menn og intensjonene deres. Da jeg var 19 fikk jeg meg en kjæreste som ga meg litt mer tro på menn, kjærligheten og alt det der. Nå som jeg er singel så vet jeg ikke helt hvordan jeg skal gripe det an :p
Skrap litt på en feminist, og du vil finne en kvinne som lengter etter å være et seksualobjekt. Forskjellen er bare at det ikke er det eneste hun lengter etter.

bareAre

Husker godt min første forelskelse. Det startet på barneskolen i 5. klasse. Hun var søskenbarnet til en bestekompis og vi hang sammen som gjeng ganske ofte, særlig når det nærmet seg ungdomssskolen og første året der. Jeg tørte ikke å spørre henne direkte (om vi skulle bli sammen) og fikk søskenbarnet til å spørre for meg, noe som resulterte i nei to ganger. I perioden dro vi på turer til Tusenfryd som jeg arrangerte. Jeg kommer fra landet og det krevde en del planlegging av buss og togtider, jeg var veldig god på den biten. På en av de mange turene tenkte jeg at jeg skulle imponere ved å vinne en bamse til henne, men jeg klarte ikke.. så jeg ba de gå i forveien, jeg skulle bare på do.. Fant en suvenirbutikk som solgte store bamser, kjøpte den (latet som jeg hadde prøvd spille en gang til og hadde vunnet den) og gav henne..  God stemning!

En dag etter skolen (hadde da vært forelsket i 3 år i samme jenta) mannet jeg meg opp og ringte henne fra hustelefon (før mobilen sin glanstid!) og da fikk jeg plutselig Ja! Hadde en liten samtale og la på. Etter det fortsatte vi å treffes som gjeng, men hverken hun eller jeg oppførte oss som vi var sammen og det gled bare ut... Ei anna jente som inn i bildet, det ble klining og styr. Og det ble en del forelskelser, men jeg hadde ikke sex for første gang før langt forbi vgs...

Jeg har alltid vært sjenert og tror jeg har levd en alt for beskyttet oppvekst på landet. Levde på et lite området, men hadde veldig mange venner som bodde rett i nærheten og var således veldig sosial.. det gikk knapt en dag uten at noen, både gutter og jenter (alltid 2 jenter, aldri alene), kom og ringte på døra for å finne på noe. Men jeg likte aldri familieselskaper med slekt som bodde langt unna og foreldrene mine svarte ofte for meg hvis noen ville ha kontakt, jeg hadde det lett;) Dette har jeg nok beholdt, men ovenfor godt kjente var jeg ikke sjenert i det hele tatt.

Gikk på høgskole og ble for første gang stormende forelsket i ei jente på siste året der. Fikk første kontakt med henne ved å lure inn navnet mitt i en liste læreren sendte rundt, for å dele oss inn i grupper. Fortalte det til en kompis som bodde vegg i vegg med meg, noe som gjorde at han også ble oppmerksom på samme jenta. Denne fyren var ganske flink med jenter, høy og lys. Første gang jeg hadde henne med meg hjem, så dukket han opp i døra og hun lyste opp før han sa Hei. Tenkte ikke så nøye over det der og da, men etter hvert fant jeg ut at han snakket med henne i skjul. Det stoppet henne ikke fra å ta meg med hjem og en del roting, men det hele endte bare med masse styr, hvorav hun også var på besøk hos naboen min oppi det hele. Har bestemt meg for å aldri la ting dra ut så langt og at jeg bør bryte hvis det ikke skjer noe med en gang (det er rett og slett ikke verdt å vente og håpe det kan bli noe!). Følelsene av å bli gått bak ryggen fra en god venn og samtidig ha kjærestesorg etter 1 år med forelskelse, var noe av det jævligste jeg har opplevd i livet. Responsen fra denne fyren, når jeg konfronterte han med det, var å si at "jeg ville heller ofret vennskapet hvis jeg kunne fått hun der". Etter dette har jeg fått øynene opp for hvor "slemme" gutter/menn egentlig kan være med hverandre, under et hyggelig ytre. Og det er skremmende at det kun kommer frem i enkelte situasjoner, som jeg aldri hadde ant om det ikke var for denne opplevelsen.

Jeg har senere funnet kjærester via Spraydate, MP og Sukker og fått dame omtrent på første datene (som har vart fra 3 mnd til 1 år). Men dette har endret seg, jeg har litt høyere krav og blir nok også møtt av høyere krav fra jentene, noe som har gjort det vanskeligere (jeg skylder nok delvis på samfunnets utvikling mot ONS og det å være pågående, men det er kun meg selv jeg kan endre!). Dette gjorde at jeg for 3-4 år siden tok et valg: Jeg skulle bli mer sosial, selvstendig og bli kvitt sjenertheten! Meldte meg på salsakurs alene, noe som var et stort steg.. Bare noen få gutter der, men jeg kom meg dit og tok omtrent alle nivåene, etter hvert sammen med en fest-kompis som jeg også stakk på dans på byen med. Kort tid etter kom jeg over en MTV-serie på nett, The Pickup Artist, og jeg tenkte: Oj, tenk om jeg hadde klart det der! Dermed meldte jeg meg på GV kurs.

Husker min første boot camp... jeg var nervøs som bare det, jeg kan aldri huske å ha gått bort til fremmede jenter, edru før! Men jeg hadde sterk motivasjon, mannet meg opp og gikk rett bort til to jenter som satt i intens samtale, jeg kom inn fra siden av bordet og de så meg på lang avstand: Det gikk som det måtte gå, uten engang å se på meg løftet de hånda og viste "stopp" tegnet. Men reaksjonen min ble at jeg jublet, jeg følte jeg svevde! De så bare rart på meg, må virkelig ha lurt på hvorfor jeg skulle bli så happy for å bli avvist ;) Jeg hadde tørt det! Etter dette gikk jeg rundt, stort sett på eget initativ og klarte hanke inn 8 tlf nr, noe som var rekord i gruppen den kvelden.

Føler jeg fortsatt har lang vei å gå, har vært innom RSD i London og en BC med GV til. Har utrolig mye teori i hodet og har vært mye! ute. Men jeg har aldri helt klart å kvitte meg nok med AA, selv om jeg logisk sett ikke ser på det som noe farlig. Når jeg har fått åpnet 4-5 sett hvor iallefall noen har gått bra, så har jeg ikke så mye AA lenger. Har det nesten ikke når jeg skal vinge, merkelig nok og det er nok ofte der jeg har fått de beste samtalene. Ulempene der, og ellers når jeg åpner, er at jeg blir værende og snakke med jenta alt for lenge, i stedet for å bare close og gå videre (ta med hjem gjør jeg sjelden og jeg viser ofte ikke nok initativ til det.. Vil heller ha kjæreste enn ONS, jeg syntes det er alt for mye styr, bare for å gjenta det samme dagen etter...).  Jeg har skjønt jeg bygger mye komfort/tillit med mange av de som jeg klarer åpne og er bra underholdning (noe som ikke bare er bra..).

Jeg må imidlertid utfordre meg selv enda mer og gjøre litt sprøe ting, tørre å drite meg ut rett og slett. Løsne opp litt. Har også hatt noe opphold fra ut-på-byen og kanskje datet litt mye fra Sukker, noe som ikke har vært lurt for fremgangen min. Dating en-til-en er noe helt annet enn å åpne sett på byen.

dtn

I barnehagen lekte jeg en del med jenter, men vi var bare venner. På barneskolen hadde jeg vel svært lite med jentene å gjøre, friminuttene gikk med til å spille fotball og ellers var jeg ganske stille og sjenert selv om jeg hadde flere gode venner. Jeg trivdes godt med vennene mine, og brydde meg egentlig ikke noe særlig om jenter i det hele tatt før de siste årene, hvor jeg egentlig bare bestemte meg for at "henne liker jeg". Det ble ingen ting ut av det.

På ungdomsskolen var jeg veldig skoleflink, og fikk etter hvert en god vennegjeng hvor vi var to gutter og tre jenter. Vi var ikke blant de kuleste på skolen, men hadde det kult sammen. Jeg prøvde samtidig hardt på å bli populær, og hadde en del venner blant de kule også, men ingen veldig nære venneforhold. Mot slutten av de tre årene begynte jeg så smått å gi opp å bli blant de kule guttene, noe jeg i ettertid er glad for, rett og slett fordi de fleste som er "kule" på ungdomsskolen egentlig ikke er kule folk i det hele tatt, man bare drittsekker. Når det gjelder jenter på ungdomsskolen så husker jeg godt noen dager i starten av 8. klasse hvor jeg var bombesikker på at en jente likte meg. Dette var kjempestort for meg, og jeg passet på å ta på meg de kuleste klærne jeg hadde og style håret ekstra kult før jeg gikk på skolen. Det viste seg kjapt at det ikke var meg hun likte, men en annen med samme navn som meg.

Senere i 8. ble jeg veldig god venn med en søt jente som jeg likte veldig godt. En kveld mannet jeg meg opp til å sende henne en sms med spørsmål om vi skulle bli sammen. Svaret ble, "overraskende" nok, nei. Med tanke på at hun hadde brukt mye tid i ukene før på å fortelle meg om en gutt hun var forelsket i, så var det kanskje ikke så rart. De siste årene av ungdomsskolen var det hovedsaklig to jenter jeg likte etter tur. De gikk i klassen min, så jeg pratet litt med dem, men jeg turte jo aldri å gjøre noe mer. Jeg tror i hvert fall hun ene likte meg litt også, men når jeg ikke tok noe som helst initiativ enn til å danse med henne når vi hadde dans i gymmen så ble det jo ikke noe av.

På videregående begynte den store endringen. Jeg var faktisk tøff nok til å velge en skole hvor jeg bare så vidt kjente to andre som skulle begynne, fordi jeg ville gå på medier og kommunikasjon istedenfor studiespesialisering. Jeg kom ikke i klasse med noen av de jeg kjente, og jeg var litt sjenert og usikker i starten. Etter hvert fikk jeg meg allikevel en del venner, blant annet min nåværende bestevenn som er en fantastisk kul person som alltid har vært kjempeflink med damer. På linjen min og i klassen min var det forsåvidt mange pene og populære jenter, men alle var stokk dumme og jeg utviklet egentlig bare et lite "hat" for de fleste av dem. I første klasse pratet jeg en del med en jente jeg likte (som ikke var blant de dummeste, men som allikevel var ganske søt), men fortsatt ante jeg ikke hva jeg skulle gjøre for at vi skulle bli noe mer enn venner, det ble null spenning mellom oss. Første halvåret var jeg vel på min første fest i form av en revyfest på et leid utested i Oslo, men ingen ting skjedde. Det var også et vinterball på skolen, og her ble det en del tett dansing med en jente fra trinnet over. Jeg burde gått for kysset, men jeg skjønte det ikke. Etter hvert gikk hun.

Som da jeg valgte å begynne på en annen skole enn vennene mine var jeg igjen tøff da jeg meldte meg på skolerevyen i førsteklasse uten at jeg kjente noen andre som skulle være med. Jeg hadde veldig lyst til å være med, og samtidig så visste jeg at jeg trengte å utvikle meg sosialt, og at revyen var en glimrende mulighet for det. Jeg ble fort kjent med de få andre som var på lyd og lys-gruppen, og en av dem er fortsatt en veldig god venn av meg. Revyen var kort sagt en fantastisk opplevelse. Samholdet som kom mellom oss i løpet av intensivuken var veldig bra, og jeg hadde det kjempegøy. I forbindelse med revyen kom også mitt første møte med alkohol, første gang var jeg så forsiktig at jeg egentlig ikke merket noe særlig, mens andre gang drakk jeg meg alt for full.

Min første virkelige eye-opener kom en gang i 2. klasse. Vi hadde vært på en skoletur i Oslo og jeg skulle ta bussen hjem. Bestevennen min og en annen sto på holdeplassen da jeg gikk på bussen, og kort tid etter at jeg hadde satt meg fikk jeg en melding fra han ene om at hun som satt foran meg var sykt fin, og han ville at jeg skulle prøve å skaffe nummeret hennes til han. Jeg turte ikke å snakke til henne, og selv ikke da han ringte meg og ba meg om å bare gi henne telefonen så han kunne prate med henne turte jeg. Etter det var beskjeden fra bestekompisen min "Du må bli med meg på fest på fredag.". Da fredagen kom ble jeg med han hjem etter skolen, og han prøvde å lære meg alt han kunne om PU samtidig som han viste meg noen episoder av "The Pickup Artist". Jeg lærte masse, og på festen hadde jeg for første gang en viss idé om hva som faktisk var viktig å gjøre og ikke gjøre i forhold til jenter. Men jeg var fortsatt litt feig, så selv om jeg fikk bra connection med en en jente så ble det ikke noe mer enn prat og en god klem før jeg dro. Hadde jeg prøvd å kysse henne hadde det nok gått, men jeg skjønte det ikke nå heller.

Etter at jeg da hadde blitt introdusert for PU-verdenen så ble det mye teori. Jeg så mer av "The Pickup Artist" samt en del RSD-seminarer, i tillegg til at jeg leste MASSE på nettet. Mitt første kyss kom på en revyfest i 2. klasse, men på den kvelden klinte jeg til gjengjeld med tre stykker, rett og slett bare fordi jeg endelig hadde forstått at det var mulig.

Rett før vinterferien i andreklasse møtte jeg min første kjæreste. Vi var på fest på et utested i Oslo, og jeg og bestekompisen min kommer gående inn. I et hjørne sitter to jenter og prater sammen, og vi går bort til dem og begynner å prate med dem. Det går veldig bra, kompisen min winger meg så jeg får isolert hun ene, og før jeg vet ordet av det sitter vi i sofaen og kliner. Sånn satt vi egentlig resten av kvelden, bortsett fra da vi var inne på do og jeg fingret henne og hun sugde meg. Da jeg skulle gå ga jeg henne mobilen min så hun skrev inn nummeret sitt, og jeg sa jeg skulle ringe henne. Som sagt så gjort, jeg ringte henne to dager senere og fikset faktisk samtalen ganske bra til tross for at jeg var SYKT nervøs. Gjennom vinterferien sendte vi en haug med meldinger frem og tilbake (typ 30-40 om dagen) i tillegg til en del på msn, og da skolen begynte igjen etter ferien hang vi sammen i en del friminutter og sånt. Etter ca en måned ble vi "offisielt" sammen.

Men det varte ikke lenge. Etter en måned kom hun hjem fra en klassetur og fortalte meg gråtende at hun hadde kysset en annen fyr. Jeg bestemte meg etter mye om og men for å gi henne en sjanse til. Etter noen dager til oppdager jeg at de fortsatt holder kontakten litt, og dermed dumper jeg henne.

Etter det har årene gått og jeg har holdt på litt i perioder med to-tre jenter, men ingen ting har blitt noe mer, først og fremst fordi jeg ikke har hatt følelser for dem. Nå drar jeg ut en del, men sjeldent med mål om å sjekke aktivt, det blir bare å ta det som det kommer og se hva som skjer. Noen få ganger går ting bra, ofte skjer det ikke noe spesielt. Jeg har hatt sex på do på et utested, jeg har tatt med meg jenter hjem og jeg har blitt med jenter hjem, men de tilfellene er mer unntaket enn regelen.

Planen er å ta en bootcamp og "fikse livet" mitt før jeg flytter til Australia i februar hvor jeg ikke kjenner noen. Da kommer jeg til min hittil største utfordring i livet, å skape et helt nytt liv ut av ingenting.

Stanley

Hvis du ikke spør, vil svaret alltid være nei.

Femininist

Dtn; Gled deg til australia!! Folkene her er Bare verdens beste!! Er her alene på backpacking nå, og er det ett sted det går fint å komme alene så må det være her :D
Skrap litt på en feminist, og du vil finne en kvinne som lengter etter å være et seksualobjekt. Forskjellen er bare at det ikke er det eneste hun lengter etter.