I barnehagen lekte jeg en del med jenter, men vi var bare venner. På barneskolen hadde jeg vel svært lite med jentene å gjøre, friminuttene gikk med til å spille fotball og ellers var jeg ganske stille og sjenert selv om jeg hadde flere gode venner. Jeg trivdes godt med vennene mine, og brydde meg egentlig ikke noe særlig om jenter i det hele tatt før de siste årene, hvor jeg egentlig bare bestemte meg for at "henne liker jeg". Det ble ingen ting ut av det.
På ungdomsskolen var jeg veldig skoleflink, og fikk etter hvert en god vennegjeng hvor vi var to gutter og tre jenter. Vi var ikke blant de kuleste på skolen, men hadde det kult sammen. Jeg prøvde samtidig hardt på å bli populær, og hadde en del venner blant de kule også, men ingen veldig nære venneforhold. Mot slutten av de tre årene begynte jeg så smått å gi opp å bli blant de kule guttene, noe jeg i ettertid er glad for, rett og slett fordi de fleste som er "kule" på ungdomsskolen egentlig ikke er kule folk i det hele tatt, man bare drittsekker. Når det gjelder jenter på ungdomsskolen så husker jeg godt noen dager i starten av 8. klasse hvor jeg var bombesikker på at en jente likte meg. Dette var kjempestort for meg, og jeg passet på å ta på meg de kuleste klærne jeg hadde og style håret ekstra kult før jeg gikk på skolen. Det viste seg kjapt at det ikke var meg hun likte, men en annen med samme navn som meg.
Senere i 8. ble jeg veldig god venn med en søt jente som jeg likte veldig godt. En kveld mannet jeg meg opp til å sende henne en sms med spørsmål om vi skulle bli sammen. Svaret ble, "overraskende" nok, nei. Med tanke på at hun hadde brukt mye tid i ukene før på å fortelle meg om en gutt hun var forelsket i, så var det kanskje ikke så rart. De siste årene av ungdomsskolen var det hovedsaklig to jenter jeg likte etter tur. De gikk i klassen min, så jeg pratet litt med dem, men jeg turte jo aldri å gjøre noe mer. Jeg tror i hvert fall hun ene likte meg litt også, men når jeg ikke tok noe som helst initiativ enn til å danse med henne når vi hadde dans i gymmen så ble det jo ikke noe av.
På videregående begynte den store endringen. Jeg var faktisk tøff nok til å velge en skole hvor jeg bare så vidt kjente to andre som skulle begynne, fordi jeg ville gå på medier og kommunikasjon istedenfor studiespesialisering. Jeg kom ikke i klasse med noen av de jeg kjente, og jeg var litt sjenert og usikker i starten. Etter hvert fikk jeg meg allikevel en del venner, blant annet min nåværende bestevenn som er en fantastisk kul person som alltid har vært kjempeflink med damer. På linjen min og i klassen min var det forsåvidt mange pene og populære jenter, men alle var stokk dumme og jeg utviklet egentlig bare et lite "hat" for de fleste av dem. I første klasse pratet jeg en del med en jente jeg likte (som ikke var blant de dummeste, men som allikevel var ganske søt), men fortsatt ante jeg ikke hva jeg skulle gjøre for at vi skulle bli noe mer enn venner, det ble null spenning mellom oss. Første halvåret var jeg vel på min første fest i form av en revyfest på et leid utested i Oslo, men ingen ting skjedde. Det var også et vinterball på skolen, og her ble det en del tett dansing med en jente fra trinnet over. Jeg burde gått for kysset, men jeg skjønte det ikke. Etter hvert gikk hun.
Som da jeg valgte å begynne på en annen skole enn vennene mine var jeg igjen tøff da jeg meldte meg på skolerevyen i førsteklasse uten at jeg kjente noen andre som skulle være med. Jeg hadde veldig lyst til å være med, og samtidig så visste jeg at jeg trengte å utvikle meg sosialt, og at revyen var en glimrende mulighet for det. Jeg ble fort kjent med de få andre som var på lyd og lys-gruppen, og en av dem er fortsatt en veldig god venn av meg. Revyen var kort sagt en fantastisk opplevelse. Samholdet som kom mellom oss i løpet av intensivuken var veldig bra, og jeg hadde det kjempegøy. I forbindelse med revyen kom også mitt første møte med alkohol, første gang var jeg så forsiktig at jeg egentlig ikke merket noe særlig, mens andre gang drakk jeg meg alt for full.
Min første virkelige eye-opener kom en gang i 2. klasse. Vi hadde vært på en skoletur i Oslo og jeg skulle ta bussen hjem. Bestevennen min og en annen sto på holdeplassen da jeg gikk på bussen, og kort tid etter at jeg hadde satt meg fikk jeg en melding fra han ene om at hun som satt foran meg var sykt fin, og han ville at jeg skulle prøve å skaffe nummeret hennes til han. Jeg turte ikke å snakke til henne, og selv ikke da han ringte meg og ba meg om å bare gi henne telefonen så han kunne prate med henne turte jeg. Etter det var beskjeden fra bestekompisen min "Du må bli med meg på fest på fredag.". Da fredagen kom ble jeg med han hjem etter skolen, og han prøvde å lære meg alt han kunne om PU samtidig som han viste meg noen episoder av "The Pickup Artist". Jeg lærte masse, og på festen hadde jeg for første gang en viss idé om hva som faktisk var viktig å gjøre og ikke gjøre i forhold til jenter. Men jeg var fortsatt litt feig, så selv om jeg fikk bra connection med en en jente så ble det ikke noe mer enn prat og en god klem før jeg dro. Hadde jeg prøvd å kysse henne hadde det nok gått, men jeg skjønte det ikke nå heller.
Etter at jeg da hadde blitt introdusert for PU-verdenen så ble det mye teori. Jeg så mer av "The Pickup Artist" samt en del RSD-seminarer, i tillegg til at jeg leste MASSE på nettet. Mitt første kyss kom på en revyfest i 2. klasse, men på den kvelden klinte jeg til gjengjeld med tre stykker, rett og slett bare fordi jeg endelig hadde forstått at det var mulig.
Rett før vinterferien i andreklasse møtte jeg min første kjæreste. Vi var på fest på et utested i Oslo, og jeg og bestekompisen min kommer gående inn. I et hjørne sitter to jenter og prater sammen, og vi går bort til dem og begynner å prate med dem. Det går veldig bra, kompisen min winger meg så jeg får isolert hun ene, og før jeg vet ordet av det sitter vi i sofaen og kliner.
Sånn satt vi egentlig resten av kvelden, bortsett fra da vi var inne på do og jeg fingret henne og hun sugde meg. Da jeg skulle gå ga jeg henne mobilen min så hun skrev inn nummeret sitt, og jeg sa jeg skulle ringe henne. Som sagt så gjort, jeg ringte henne to dager senere og fikset faktisk samtalen ganske bra til tross for at jeg var SYKT nervøs. Gjennom vinterferien sendte vi en haug med meldinger frem og tilbake (typ 30-40 om dagen) i tillegg til en del på msn, og da skolen begynte igjen etter ferien hang vi sammen i en del friminutter og sånt. Etter ca en måned ble vi "offisielt" sammen.
Men det varte ikke lenge. Etter en måned kom hun hjem fra en klassetur og fortalte meg gråtende at hun hadde kysset en annen fyr. Jeg bestemte meg etter mye om og men for å gi henne en sjanse til. Etter noen dager til oppdager jeg at de fortsatt holder kontakten litt, og dermed dumper jeg henne.
Etter det har årene gått og jeg har holdt på litt i perioder med to-tre jenter, men ingen ting har blitt noe mer, først og fremst fordi jeg ikke har hatt følelser for dem. Nå drar jeg ut en del, men sjeldent med mål om å sjekke aktivt, det blir bare å ta det som det kommer og se hva som skjer. Noen få ganger går ting bra, ofte skjer det ikke noe spesielt. Jeg har hatt sex på do på et utested, jeg har tatt med meg jenter hjem og jeg har blitt med jenter hjem, men de tilfellene er mer unntaket enn regelen.
Planen er å ta en bootcamp og "fikse livet" mitt før jeg flytter til Australia i februar hvor jeg ikke kjenner noen. Da kommer jeg til min hittil største utfordring i livet, å skape et helt nytt liv ut av ingenting.
