Gratulerer med kjekkasen, QueenB
Såh, my story:
Barnehagen gikk jeg veldig lite i, så aner ikke hvordan jeg var med gutter der, men så vel ikke annerledes på dem enn på jentene tror jeg, de var rett og slett lekekompiser og tenkte ikke noe mer over det...
På barneskolen var alt styrt av ei jente, og om man ikke var forelska i den samme som henne ble man ledd av og ertet skikkelig, mens gutten ble flau over at noen kunne være forelska i han... På slutten av barneskolen ble det litt mer akseptert å like hvem man ville, og man sendte lapper rundt med "spør på deg" osv og man var "sammen" i max ei uke, uten at noen av oss egentlig skjønte hva "sammen" og følelser var, man bare var sammen fordi vi hadde lært at sånn skulle det være...
På ungdomsskolen var det litt tilbake til barneskolementalitet, det var kun de "kule" som hadde rett til å ha kjærester, og om man var forelska i noen, og de andre fant det ut var det tilbake til å bi ledd av... Prøvde så godt jeg kunne å passe inn med å følge moten (7&9: svæææære levis 501 & gedigne collegegensere, 10: samme moten QueenB fortalte om, åletrange thigts med sleng, utringing og bar navle, og platåsko... Moten kommer litt senere til bygda
) men passa aldri helt inn noen plass, hadde 2-3 venner jeg hang med på skolen, men satt mye hjemme alene og glodde på TV...
På vgs flytta jeg vekk fra alle og til en liten internatskole, og det ble den beste tiden i mitt liv
Alle ble godtatt som de var, og det var ett fantastisk miljø... Jeg traff jeg min første kjærlighet, men vi passa nok overhodet ikke sammen, for vi gjorde ikke annet enn å krangle... Fikk mitt første kyss men gikk ikke lenger (da..)... Så ble det slutt mellom oss etter ett par uker, men jeg var fortsatt like forelska selvom jeg var den som gjorde det slutt... Og så gikk tida, jeg var fortsatt like singel og ikke forelska i noen andre, og trodde jeg aldri kom til å finne meg noen... Så en dag rundt vinterferietider overnatta jeg hos han, og han prøvde seg men jeg sa nei, siden vi ikke var sammen... Så han la seg til å sove og jeg angra som #¤%&, og tenkte at dette var eneste sjansen jeg hadde til å bli kvitt jomfrudommen, hvis jeg ikke skulle være jomfru hele livet, for jeg var helt overbevist om at ingen andre ville ha meg. Så jeg vekte han, og han var strax klar.. Trenger vel ikke si at det gikk ganske dårlig?
Etter det holdt jeg meg singel til 3kl, ble en del fylleroting men ikke noe mer... Så i 3kl fant jeg en fyr jeg ble sammen med, men det varte bare noen mnd, for han rett og slett kvalte meg.. Han var mye mer forelska enn jeg var, og skikkelig sjalu kontrollfreak.. Så etter 4 mnd fikk jeg rimelig nok og dumpa han rimelig stygt med ordene "nå er jeg snart russ og da vil jeg være fri til å pule hvem jeg vil!"... Jeg var skikkelig slem mot han egentlig, men jeg hadde fått nok av å bi kontrollert, og han ga seg ikke selv etter jeg hadde tatt det opp med han flere ganger, så i mitt hode den gangen fortjente han det
Jeg oppførte meg pent og gjorde ingen sprell i russetia, og noen mnd etter det igjen traff jeg to fyrer omtrent samtidig... Han ene så jeg bare på som en venn, men han påsto han var skikkelig forelska i meg, mens han lå med venninna mi... Vel, skal fortelle mer om han etterpå... Jeg falt nemlig for han andre fyren, en skikkelig player, og jeg som hadde rimelig begrensa med erfaring gikk rett på spillet hans, og satt igjen med følelse av å være brukt....
Vel, mens jeg slikka sårene hang jeg sammen med han andre bare som venn, og plutselig en natt begynte vi å rote.. (jeg vet, FY MEG!) Jeg hadde forholdsangst og ville ikke noe mer med han da, enda han påstod gang på gang han var forelska... Så fant han seg ei ny dame, og da først innså jeg at jeg var blitt forelska i han, og han holdt på med oss begge en stund mens han prøvde å finne ut av følelsene sine, for han hadde jo da egentlig gitt opp meg.. Men jeg "vant" til slutt, og fikk 4,5 år med on/off med denne fyren, de åra var rett ut ett helvete... Her snakker vi notorisk utroskap og psykisk misbruk...
Etter dette ville jeg bare være singel og leve livet, og testa ut det jeg trodde jeg hadde gått glipp av, som ONS, pulevenn osv, uten at det gav meg noe som helst... Så ett år etter jeg kom meg vekk fra psykoen, hadde jeg roet meg ned igjen og traff verdens snilleste mann.. Vi hadde noen herlige mnd sammen, men han hadde dessverre en del problemer i livet sitt, som han ikke ville trekke meg inn i, så han gjorde det slutt og jeg var helt knust...
Så traff jeg "the love of my life"... Kjærlighet ved første blikk, og det var visstnok gjensidig... Vi hadde noen herlige spennende mnd og var på vei til å bli sammen da han plutselig døde....
Etter at han døde har jeg sliti skikkelig med mannfolk, trekker meg unna og virker nok veldig kald... har følt det som jeg har vært utro mot han når jeg har styra med nen andre... Sender nok ut noen ubevisste signaler som gjør at mannfolka trekker seg unna... Er nå 3 år siden han døde, og foruten de 2 jeg har skrevet om i andre tråder her har jeg ikke rørt noen andre, og har heller ikke særlig lyst til det...
Hva gjorde jeg før for å klare å bli sammen med de, og hva gjør jeg nå som gjør at jeg bare ender opp som ei puledokke selvom jeg er interessert i mer? Aner ikke... Men vet jo at om jeg kun vil ha ligg, så er ikke det noe problem
Mitt problem er nå å få de til å være interessert over tid...
