Et spørsmål til de som aldri var gode med jenter/gutter

Started by VB, October 01, 2012, 12:14:55 PM

Previous topic - Next topic

VB

For en god stund tilbake satte jeg meg ned å tenkte tilbake på de jentene jeg var i kontakt med gjennom oppveksten (fra 0-23 år~), det var ikke mange av de siden jeg satt mye foran dataen og dro nesten aldri ut. Men det var en ting som slo meg, når jeg tenker tilbake nå innser jeg hvor utrolig mange sjanser jeg hadde som jeg aldri så før.

Jeg husker en jente fra leierskole med klassen når jeg var 18 som tydelig var interessert med mye blikk flørting og lett fysisk kontakt, men jeg tok aldri noe initiativ. Jeg husker en annen jente jeg møtte på konsert når hun var på date med en fra jobben, hun ditchet han og hang over meg mens hun kommenterte hvor mye jeg lignet på en eller annen artist hun likte. Jeg tok aldri noe initiativ siden hun var der med jobb kameraten... Eller rettere sagt det var unnskyldningen jeg brukte ovenfor meg selv. Jeg husker enda en jente fra jeg var 20~ som jeg hadde pratet med lenge på et utested, vi dro ut sammen og det ble en lang stillhet og en 2-3 klemmer når vi skulle splitte opp.

Og lista blir lenger og lenger, tror totalt sett er det snakk om minst 10-15 jenter opp igjennom årene hvor jeg faktisk ikke traff mange jenter. Hvis jeg ser over hvor mange jenter jeg traff kontra hvor mange som jeg nå i etterpåklokskapens lys ser at var interesserte så ser jeg at mitt syn på hvor attraktiv jeg var kontra virkeligheten ikke henger på grep.

Personlig hjalp dette meg veldig mye når jeg først tenkte over det, jeg innså at mange av mine negative tanker om meg selv var usanne. Jeg hadde mye mer draget med jenter enn jeg selv trodde, hoved problemet mitt var at jeg aldri prøvde å gjøre noe mer fordi jeg ikke trodde på meg selv.

Nå har jeg lest litt rundt på forumet her i dag og jeg fikk inntrykket av at mange andre sannsynligvis er i samme båt. Så hva tenker dere som aldri var flinke med jenter (eller gutter). Hvis dere tenker tilbake på jentene/guttene dere møtte, er det sannsynlig at mange av de faktisk var interesserte? Stemmer ditt indre bilde av deg selv overens med de erfaringene du har hatt?

Stanley

Hvis du ikke spør, vil svaret alltid være nei.

Dev

I ungdomstiden så tolket jeg flørting som mobbing, og svarte deretter  :-\

Potet

Litt trist å se tilbake på alle muligheten man hadde, men som man ikke gjorde noe med. På en annen side er det veldig hyggelig når man i etterkant kan se hvor langt man har kommet :). Jeg lurer på hva jeg hadde gjort anderledes om jeg kunne gått tilbake i tid med alle kunnskapene jeg har nå!
Why do people say "grow some balls"? Balls are weak and sensitive. If you really want to get though, grow a vagina. Those things can take a pounding!

Selveste

Dette er ren tortur å tenke på. Mistet den eneste jenta jeg har forgudet i 8. klasse. Husker fortsatt den dagen jeg hadde sjansen, og ikke tok den, som det var i går.. Men hvem vet, kanskje vi treffer tilfeldig på hverandre en gang?  8)

En liten digresjon om jeg får lov: Noen andre som føler, av at hvis du møter jenter som kjente den "gamle" deg, er det nesten pinlig at man har forandret seg? Noen som har noe psykologisk svar på dette?

Pære

Quote from: VB on October 01, 2012, 12:14:55 PM
Hvis dere tenker tilbake på jentene/guttene dere møtte, er det sannsynlig at mange av de faktisk var interesserte?

Ja, definitivt mer enn jeg hadde selvtillit til å tro. Når jeg tenker på det så kommer det mye av at intensjonen min aldri var helt på plass, siden jenter som oftest var utilgjengelige for meg (trodde jeg) ble det ofte til at jeg aldri turte å stole på intuisjonen min om at det var noe mer i lufta enn bare vennskap.

Quote from: VB on October 01, 2012, 12:14:55 PM
Stemmer ditt indre bilde av deg selv overens med de erfaringene du har hatt?

Sykt vanskelig å svare på! På noen plan, ja.

VB

Quote from: Selveste on October 01, 2012, 19:25:55 PM
Dette er ren tortur å tenke på. Mistet den eneste jenta jeg har forgudet i 8. klasse. Husker fortsatt den dagen jeg hadde sjansen, og ikke tok den, som det var i går.. Men hvem vet, kanskje vi treffer tilfeldig på hverandre en gang?  8)

Det der var ikke helt målet mitt, personlig ser jeg det som positivt. Jeg tenkte/tenker "siden jeg har hatt så mange jenter interessert før så kommer det definitivt flere sjanser". For meg ble dette en motivasjon for å dra ræva ut av døra og faktisk gjøre noe. I stede for å sitte hjemme foran dataen og syte over at ingen jenter liker meg, whine, whine, whine.

Quote from: Selveste on October 01, 2012, 19:25:55 PMEn liten digresjon om jeg får lov: Noen andre som føler, av at hvis du møter jenter som kjente den "gamle" deg, er det nesten pinlig at man har forandret seg? Noen som har noe psykologisk svar på dette?

Har følt det litt selv, jeg merker spesielt at når jeg drar tilbake til Norge så kommer mye av den gamle meg tilbake. Sannsynligvis fordi jeg ikke fikk orden på denne delen av livet mitt før jeg flyttet til Tyskland, så med en gang jeg drar tilbake kommer alle minnene tilbake om hvordan jeg var før. Jeg merker også at det er mye vanskeligere for meg å sosialisere med norske jenter enn utenlandske/tyske jenter, hovedsaklig fordi jeg har dårlige assosiasjoner med norske jenter fra da jeg vokste opp. Er fullt klar over at det er bare noe piss som sitter igjen inne i hodet mitt, men er vanskelig å fikse.

Potet

Quote from: VB on October 02, 2012, 10:01:29 AM
Quote from: Selveste on October 01, 2012, 19:25:55 PM
Dette er ren tortur å tenke på. Mistet den eneste jenta jeg har forgudet i 8. klasse. Husker fortsatt den dagen jeg hadde sjansen, og ikke tok den, som det var i går.. Men hvem vet, kanskje vi treffer tilfeldig på hverandre en gang?  8)

Det der var ikke helt målet mitt, personlig ser jeg det som positivt. Jeg tenkte/tenker "siden jeg har hatt så mange jenter interessert før så kommer det definitivt flere sjanser". For meg ble dette en motivasjon for å dra ræva ut av døra og faktisk gjøre noe. I stede for å sitte hjemme foran dataen og syte over at ingen jenter liker meg, whine, whine, whine.

Quote from: Selveste on October 01, 2012, 19:25:55 PMEn liten digresjon om jeg får lov: Noen andre som føler, av at hvis du møter jenter som kjente den "gamle" deg, er det nesten pinlig at man har forandret seg? Noen som har noe psykologisk svar på dette?

Har følt det litt selv, jeg merker spesielt at når jeg drar tilbake til Norge så kommer mye av den gamle meg tilbake. Sannsynligvis fordi jeg ikke fikk orden på denne delen av livet mitt før jeg flyttet til Tyskland, så med en gang jeg drar tilbake kommer alle minnene tilbake om hvordan jeg var før. Jeg merker også at det er mye vanskeligere for meg å sosialisere med norske jenter enn utenlandske/tyske jenter, hovedsaklig fordi jeg har dårlige assosiasjoner med norske jenter fra da jeg vokste opp. Er fullt klar over at det er bare noe piss som sitter igjen inne i hodet mitt, men er vanskelig å fikse.

Kjenner meg igjen i siste avsnitt. Det er vanskelig å komme ut av rollene man tidligere er tilegnet. Selv merker jeg det veldig når jeg kommer tilbake til hjembyen min i feriene. Nå skal det sies at jeg som person har endret meg mye, mens andre folk behandler meg som om jeg ikke har gjort det og dermed faller man mer tilbake til sånn man var før.
Why do people say "grow some balls"? Balls are weak and sensitive. If you really want to get though, grow a vagina. Those things can take a pounding!

Chuck Baz

Ute i Oslo er jeg sosial, pratesyk og glad. Når jeg er i hjembyen min blir jeg som regel sittende ganske stille ved et bord, av den grunn går jeg sjeldent ut der. Er vel en kandidat til Norges mest patetiske by uansett.

Stemning

Quote from: Chuck Baz on October 03, 2012, 01:21:50 AM
Ute i Oslo er jeg sosial, pratesyk og glad. Når jeg er i hjembyen min blir jeg som regel sittende ganske stille ved et bord, av den grunn går jeg sjeldent ut der. Er vel en kandidat til Norges mest patetiske by uansett.

PORSGRUNN?  ;D

Chuck Baz

Quote from: Stemning on October 03, 2012, 05:28:25 AM
Quote from: Chuck Baz on October 03, 2012, 01:21:50 AM
Ute i Oslo er jeg sosial, pratesyk og glad. Når jeg er i hjembyen min blir jeg som regel sittende ganske stille ved et bord, av den grunn går jeg sjeldent ut der. Er vel en kandidat til Norges mest patetiske by uansett.

PORSGRUNN?  ;D
Nei, men det kunne det sikkert også vært :)