Jeg skjønner veldig godt hvordan du har det, er ikke noen god følelse. Selv kan jeg våkne tidlig, være våken nok, men tenke at "hva er egentlig vitsen med å stå opp?". Jeg har tenkt en del, og ikke helt funnet et svar enda, så, i motsetning til deg, som faktisk kjører på og skriver på oppgaven din (klapp på skuldra!), har jeg ofte bare blitt i senga. Kan hvertfall si deg at ikke dét har gitt meg noe.
Kanskje du kan prøve å finne på mer gøy på kveldene? Vet det er tiltak, kom selv nettopp hjem fra en spillekveld med venner nå. Første timen av kvelden satt jeg med tårer i øynene og håpet ingen så det - jeg var så sliten, er så lei, osv. Men så, etter hvert, ble jeg smittet av de andres gode humør, og nå er jeg hjemme etter en fin kveld, som ga meg litt påfyll.
Prøv å tenke etter hva som er grunnen til at du tar den utdanningen du tar, og hva som er målet. Hva er det som trekker motivasjonen ned? Finn ut hvilke hindre du har å komme over for å nå målet, og hvordan du skal "komme over" hindrene. Fokuser på de problemene du faktisk har muligheter til å løse. Sett deg (konkrete) delmål. Og kjenn på mestringsfølelsen for hver minste bra ting du gjør! Når du har skrevet et avsnitt du er fornøyd med - kjenn mestringen! Når du er på lesesalen til planlagt tid, når du har kommet deg på trening, når du har gjort noe som var skikkelig tiltak - tenk over at du er, og har vært flink!:) Kommer det negative tanker - skriv dem ned, og kom med positive tilsvar/se at det negative kanskje ikke er så logisk. Jeg har hørt sånt som dette på et motivasjonsforedrag. Ser at det er uoversiktelig skrevet, beklager det. Håper du får bruk for noe her - tror jeg må prøve å bruke mer av dette selv, hvertfall