Du kan se på det å gå ut som treningsøkt: De fleste kvelder er formen helt ok, noen dårlig og noen veldig gode. De veldig gode er motierende og lettere å komme gjennom, men det er vel så viktig å komme gjennom de dårlige. Gjør det så bra du klarer og vær fornøyd med at du kom deg gjennom det selv om det var tungt. Dårlige dager handler egentlig bare om å få kommet gjennom treningsøkten og ikke gi opp. Men det er veldig viktig å komme seg gjennom de dårlige dagene, for hvis du bare gir opp treningsøkten med en gang kommer fort neste økt til å være på samme nivå (gitt at du ikke er utbrent). Ikke tenk på resultatene når du har dårlige dager, bare sørg for at du tar handling.
Reward action og ikke tenk på utfall. Hvis du i det hele tatt tørr å snakke med den digge damen du ikke turte å snakke med for 1 måned siden har du allerede fått framskritt. Det er at du gjør en handling gir framgang. Om du feiler er du en erfaring rikere. Gjør du ikke nok feil, tar du ikke nok handling.
Resultatene vil komme med tiden. Jeg mer du pusher deg, jo raskere kommer resultatene.
For selvtilliten: - Tren styrke!!!!! Tunge baseløft er å anbefalle.
- Prøv å lær den å bli mer optimistisk.
- I sjekking er det veldig mye randomness som du ikke kan gjøre noe med og du bør derfor ikke ta avvisninger så tungt.
- Hvis det er noe med deg selv du ikke kan endre på som du er misfornøyd med må du akseptere det og prøve å leve med det. Det man ikke kan gjøre noe med bør man ikke gnele over. Ta lærdommer og prøv å endre det du kan/bør endre.
- Push deg ut av comfortsone. Det vil gi deg en mestringsfølelse, ofte uavhengig av utfallet. Du må utfordre deg selv. Hvis utfordringen blir for stor kommer du ikke til å orke å starte, er utfordringen for liten får du ikke nok mestringsføelse. Find the happy medium.
- Finn deg et nettverk av trygghet. Finn gode venner som støtter deg. Her har på forumet har du i alle fall mange hyggelig folk
- Sett livet ditt i perspektiv: Har du egentlig det så ille sammenlignet med hvordan andre har det? Bør jeg ikke heller være takknemlig for at jeg kan velge hvilken dame jeg vil ha? Er jeg ikke heldig som kan bruke så mye tid på å finne en herlig kjæreste istedenfor å måtte fokusere på mer grunnleggende behov?
