Jeg tror "sjekkeartist" er en fase for veldig mange. Det var det for meg hvertfall, og mange andre jeg kjenner.
Når man har lite erfaring med jenter og blir frelst av en åpenbaring om at man kan bli flinkere og få mer resultater så vil man gjerne ha ALT, man vil leve stikk motsatt av hva man har gjort til nå. Man vil leve som Hugh Hefner med masse sex med superhotte jenter, helst no-strings attached såklart. Man danner seg en identitet som "sjekkeartist" hvor sjekking er "det jeg gjør" (uansett hvor bra det går såklart, mange er dårlige i mange år og fortsatt lever i en slik boble) , og denne identiteten blir forsterket av både nettmiljøer og ved å henge med andre selvutnevnte "PUAs".
Jeg tror mange som endelig får mer erfaring skjønner at behovene deres er mindre enn fantasien deres når man er "sultne" (veldig enig med Openingherizont), og flere og flere går fra å være "sjekkeartist" til "flink med jenter", at det å møte jenter er en del av deres ellers vanlige sosiale liv, ikke noe spesielt eller en egendefinert aktivitet.
Mitt hovedinntrykk er at "PUAene" lager en stor avstand mellom det å sjekke jenter og vanlig sosialisering og hvor identiteten henger sterkt sammen med prestasjon, at man må møte nye jenter ofte. Identiteten ligger først og fremst i å sjekke, ikke i å ha det fint med jenter, samme om det er bare er én jente eller flere.
På den andre siden har man de som "er flinke med jenter". De har et nært forhold mellom sjekking og vanlig sosialisering, at det egentlig er det samme men hvor sjekkingen har en personlig spenning og fysisk eskalering i tillegg. Streetcredz for hvor mange man ligger med er mindre viktig/uviktig, og de prioriterer andre interesser i livet sitt som andre hobbier, utdanning og karriere mens det å møte jenter er en (viktig og ettertraktet) bonus som de har oversikt over og er fonøyde med.
