Engasjement! (med andre ord snakk om det du selv syns er interressant, eller sett deg inn i samtaleemnet)
Underholde seg selv.
Ro. (I motsetning til det å forte deg å snakke fordi den underliggende antagelsen er at hun ikke vil høre, med andre ord, tør å ta pauser OM du føler det er på sin plass.)
Du stoler på at det du sier er interressant.
Evt fortell noe som er litt pinlig eller fortell noe som "koster", noe som bygger tillit. Ofte får det den andre personen til å tørre og ville dele noe lignende.
Følelsesmessig +/- i motsetning til emotional flatline. ("gi" både negative og positive følelser, ikke kun fakta)
Beskrivelser av sanseintrykk (om man forteller en historie)
Understrek med stemmebruk (bli hørt!), tonefall (ikke prat som en uengasjert robot!), kroppspråk (understrek med hendene eller bruk kroppen til å vise sinnstemninger), øyenkontakt og ansiktsutrrykk.
En ting jeg gjør noen ganger er å "spille ut scener" eller altså, heller enkeltreplikker, for å gjøre det levende, mest med fokus på humor. ( se for deg f eks at du forteller om en som gjorde noe teit , ((som forsåvidt kan være deg selv!)) og lag "dum stemme" og "dumt ansiktsuttrykk")
Det er interressant at noen som har basic`en inne kan som Roark nevner senke lista for hva man snakker om og virke interressant nettopp fordi man tør å prate om noe som i seg selv er uinterressant. Man behøver ikke å imponere, og blir derfor en interressant person! (Som en normal samtale som man har med gode venner, man tenker ikke gjennom hva man skal si på forhånd og man har ingen høy standard for samtaleemnene, man stoler på at kompisen ikke dømmer eller går eller sier "jeg må gå og danse!" haha. Det er lite press i samtalen, alle kan bidra.
Og at i samme gate, at om en person som framstår som usikker, snakker lavt, har vikende blikk, "krymper seg" under sosialt press, stemmen er flat og robotaktig osv, så kan han ha så interressante historier som helst, uten at det framstår som noe særlig interressant. Han "fanger ikke oppmerksomheten til publikummet sitt", og man får kanskje lyst til å avbryte og fortelle om sine egne ting! :-D
@urutinert og dwerg, hvorfor skal man begrense bruken av ordet "jeg"?
JEG (!) mener at bruken av "jeg" har sin plass med mindre man er en person som KUN snakker om seg selv eller ikke slipper til andre, som et slags støttehjul på veien til å avlære en egoistisk framtoning!
(meg, meg meg!)
Fordi, om du prater med ei jente, vil hun vite noe om deg, og du vil helst male et bilde av hvem du er.
F eks å fortelle om hva du brenner for osv, eller hva du liker / misliker.
Man gir av seg selv, tør å vise hvem man er og hva man står for og kan skyte inn litt emotional spikes på en og samme tid.
Altså, så lenge man slipper til andre så de kan få si litt "jeg" de også?
Fatbwoiii
