Hey folkens!
Jeg har akkuratt flyttet til Spania, noe som er veldig kjekt! Men jeg bort helt alene og kjenner ingen her, og alle på jobben min er minst 30 år eldre enn meg, og er ikke bare bare å gå bort til fremmede på gaten og begynne å snakke i vei på et språk man ikke helt mesterer.
Men det største problemet mitt akkuratt nå er at jeg alltid har vært veldig vant til å ha masse guttevenner i Norge, det har vært sånn hele livet mye pga interesser (mye gaming, skateboarding, breakdance) og humor, uten at det egentlig har vært noe problem.
Men når eg går bort til gutter på gaten eller utesteder her og prøver å snakke med de, føler jeg at de med en gang tror de skal få seg noe. Og de begynner fort å eskalere uten at dette er noe jeg er interessert i. Og hvis jeg avviser de, mister de fort interesse for å snakke med meg.
Føler kanskje det hadde vært lettere å få til en vennskapelig tone hvis jeg hadde møtt de gjennom studier etc, men siden jeg ikke studerer her, er jeg på en måte avhengig av å komme i kontakt med randoms diverse steder.
Har dere noen tips til hvordan få til en vennskapelig tone, eller få fram at jeg bare vil være venner? Eller er det så og si umulig?
Kan jo selvfølgelig få meg jentevenner og, men synes det er mye vanskeligere å begynne å snakke med jenter egentlig, siden jeg ikke er så vant til å omgåes de, hvartfall utenom skole og jobb.
