Hvorfor sjekking ikke stopper, etter at man har kommet i et forhold

Started by Openingherisont, September 02, 2013, 10:01:32 AM

Previous topic - Next topic

Openingherisont

Dette innlegget kommer i sammenheng til Northwind sin tråd. Er klar over at det går mer under samlivsfanen, men siden Northwind postet på generelt, passet det bra.
Har dere noen gang hørt gutter/jenter si; "han/hun er ikke slik som da jeg møtte han/henne "? Det høres kanskje ut som en dårlig klisje, men jeg tror faktisk en del menn opplever det og "miste seg selv" i startsfasen av et forhold.

Før sommeren var jeg i et forhold, og jeg "mistet meg selv" i prosessen, fordi jeg ikke ønsket å såre jenta sine følelser. Kanskje ikke så rart, for det "å unngå å såre jentas følelser", blir antagelig innprentet av samfunnet på barnehage-stadiet. I mitt tilfelle, så ble jeg "for snill" etter og først å ha vist jenta min sjarm, med masse overflod og selvtillit etc.. Hun følte seg snytt og jeg ble ubevisst en tøffel!

Dette hadde noe med at hun i sluttfasen av forholdet, ofte var gretten og trøtt, fordi hun hadde startet i ny krevende jobb. Jeg ble oftere reaktiv, ubesluttsom og "over- omtenksom", fordi jeg ikke ønsket å bli en ny utfordring for henne i den allerede så tøffe hverdagen. Og ikke nok med det, men jeg fikk også skyldfølelse, fordi jeg følte forholdet ikke gikk som det skulle og forventninger ikke ble møtt. Og når jeg viste meg slik, gjorde det bare samlivet vårt enda verre. Hun ble fortere irritert, oppgitt og tok mer og mer avstand. Hun ønsket bare å bli hørt, og få erkjennelse for følelsene sine, men ikke at jeg skulle forandre meg. I dag klandrer jeg ikke jenta, for at vi gjorde det slutt, for hun hadde naturligvis følt seg "snytt" på et vis.

Jeg tror det er et ganske vanlig problem hos mange gutter at de "ødelegger" forholdet ubevisst, fordi:
1.   De faller inn i "gamle" vaner (fra ungdomstiden og mister sjarmøren i seg), og blir en reaktiv tøffel.
2.   De faller inn i "vanene man hadde rett før forholdet", og klarer ikke å gi slipp på sjekkelivet.
3.   De får skyldfølelse over at jenta er fortvilet hele tiden, også fordi de ikke kan levere de forventingene jenta ønsker seg.
4.   De blir likegyldige eller sinte, når de ikke klarer eller får lov til og "fikse" forholdet.
5.   De forstår ikke at menn og kvinner kommuniserer så forskjellig.
6.   De viser altfor stor interesse, fordi de tror rammen som forholdet gir, legitimerer dette.
7.   De prøver å fylle behovene til partneren, ved å gi henne de behovene de selv ønsker seg, men dette er sjeldent tilfelle.

Dette ble mange NOTs, men det er lettere å fortelle om hva man bør unngå kontra det motsatte.
Vet teksten ble lang, men jeg føler min erfaring, bør videreformidles.
Idag er jeg i et annet og fungerende forhold.
IKKE BEBREID DEG SELV ELLER TA ANSVAR FOR DET JENTA TIL ENHVER TID FØLER!
+ KURTISERINGEN(SJEKKINGEN) SLUTTER IKKE SELV OM MAN KOMMER I ET FORHOLD*.
*Dette betyr ikke at du skal gå ut å sjekke masse ukjente jenter, men at du i et forhold, fortsatt bør fortsette å bruke de verktøyene du har lært deg, for å holde på spenningen.

Hadde vært gøy å høre om noen hadde opplevd noe liknende?

Om man gjør det man alltid har gjort, vil man få det man alltid har fått.

Smooth

Kjenner meg igjen i ALLE punktene du nevner, og jeg merket selv at jeg ble mye mer opptatt av å ikke gjøre feil i forholdet, at det var min oppgave å fikse problemene hennes, at jeg måtte være med på alt hun ville etc. Jeg ble ganske kjedelig selv, og det er fordi jeg ikke var slik jeg var da jeg først begynte å møte henne. Jeg tror hun mistet ganske fort interessen, og det endte rimelig dårlig.

Dwerg

De egenskapene man viser gjennom sjekking må bli en naturlig del av deg i alle situasjoner. Hvis man jobber med å bli den personen man gir uttrykk for å være, så vil det ikke være nødvendig å bruke hvite løgner om seg selv. Hvis man bare lærer seg metodene, så lurer man bare jentene til å tro man har egenskaper som man egentlig ikke har.

Det er mange flotte metoder å lære i sjekking, men uten ærlighet så fungerer det ikke i det lange løp. Man begynner å gi etter så snart man gjør noe kun for å få ei jente, og ikke fordi man faktisk mener det. Metodene fungerer like fullt og du får nok jenta i begynnelsen, men når hun omsider oppdager at du ikke er den du ga uttrykk for så mister hun respekt og interesse for deg.

Det fungerer bra når man begynner å lære sjekking eller hvis man bare er ute etter ONS, men i forhold så må man holde på seg selv og helst fortsette å forbedre seg. Det beste er å lære seg å alltid uttrykke gode egenskaper i alle situasjoner.

Jeg har ikke veldig mye erfaring å bygge dette på, men har lest det fra folk som har erfaringen. Dette gir mening for meg, og er noe jeg har begynt å jobbe med selv. Det er mer en måte å tenke på enn en metode utelukkende for å tiltrekke jenter.

Ser forøvring at jeg beskriver i essens omtrent det samme som Kaizer, bare på en annen måte.

UDA

Quote from: Openingherisont on September 02, 2013, 10:01:32 AM
Jeg tror det er et ganske vanlig problem hos mange gutter at de "ødelegger" forholdet ubevisst, fordi:
1.   De faller inn i "gamle" vaner (fra ungdomstiden og mister sjarmøren i seg), og blir en reaktiv tøffel.
2.   De faller inn i "vanene man hadde rett før forholdet", og klarer ikke å gi slipp på sjekkelivet.
3.   De får skyldfølelse over at jenta er fortvilet hele tiden, også fordi de ikke kan levere de forventingene jenta ønsker seg.
4.   De blir likegyldige eller sinte, når de ikke klarer eller får lov til og "fikse" forholdet.
5.   De forstår ikke at menn og kvinner kommuniserer så forskjellig.
6.   De viser altfor stor interesse, fordi de tror rammen som forholdet gir, legitimerer dette.
7.   De prøver å fylle behovene til partneren, ved å gi henne de behovene de selv ønsker seg, men dette er sjeldent tilfelle.

Hadde vært gøy å høre om noen hadde opplevd noe liknende?

Nå har jeg vært i tre forhold, og brukt mye tid på å skjønne hva som er bra og ikke. Har derfor noen spørsmål til de sju punktene dine:

1. Hvorfor i all verden skal man falle inn til gamle vaner? Kunne du forklart hvorfor dette skjer?
2. Denne kan jeg se - at en lengter etter frihet til å kunne holde på med andre jenter. Derfor anbefaler jeg ingen i å gå inn i et forhold før de føler denne delen "helt sikkert" kan byttes ut med tanken på noe fast.
3. Hæ? Alt jenta ønsker seg er deg, og derfor er dere sammen. Hvis hun ønsker noe mer enn deg skjønner jeg ikke hvorfor det eksisterer et forhold. Eventuelt, hva er det du mener jenta ønsker seg som du ikke kan gi henne?
4. Hva mener du med å fikse forholdet, og hva er det som må fikses?
5. Sånn jeg ser det kommuniserer menn og kvinner veldig likt og har de samme preferansene. Blir litt som for en nordmann i Danmark - etter et par dager skjønner nordmannen at danskene prater helt vanlig norsk, de bare pakker ordene inn på en litt sær måte.
6. I de forholdene jeg har hatt har jeg alltid vist stor interesse for jenta, og har alltid pushet på å gjøre ting sammen, overraske dem, ha det gøy sammen, le sammen, kjede oss sammen, krangle sammen, dra ut sammen, osv. Dette førte til i mine tilfeller at forholdet bare ble enda bedre. Når det er sagt sørget jeg for å alltid ha en viss grad av usikkerhet slik at forholdet aldri ble kjedelig - noe som ligger ganske grunnleggende i min natur. Noe spesielt du sikter til angående det å vise for mye interesse?
7. Nå er jeg litt usikker på hva du mener med behov, lyst til å utdype litt?

Selv opplevde jeg å føle meg langt mer attraktiv når jeg var i et av forholdene enn hva jeg hadde vært før.

Har et siste spørsmål, og håper det ikke blir alt for mange. Hva mente du med at "du var redd for å såre jenta sine følelser"? Redd for å slå opp, redd for ikke være bra nok, el.?
No brain, no pain - no pain, no gain