Meg og en kompis gjorde her om dagen et interessant sosialt eksperiment. Det gikk i korte trekk ut på å gå fra Nationaltheatret opp Karl Johans gate til Jernbanetorget,
kun iført boxershorts. I forkant hadde jeg gjort meg noen tanker: 1. at det kom til å bli kleint som faen, 2, at jeg kom til å drite meg ut, 3. at folk kom til å le av meg, og 4. det verste av alt... at jeg kom til å bry meg. Vi sto og skiftet av oss klærne på et gatehjørne. Jeg har verdens jævligste følelse i kroppen, akkurat som om jeg er i ferd av å hoppe ut av et fuckings fly. Vi begynner å gå og jeg begynner umiddelbart å le... HØYT!
Idet jeg hadde gått 20 meter var jeg allerede kvitt frykten og ga herfra og ut EN GOD FAEN i alt og alle rundt meg. Fikk selvsagt mye oppmerksomhet, folk som pekte, tok opp mobilkameraene begynte å filme osv, fjortiser som ropte "æsj, de der er homoer" men dette ga meg bare en enda bedre følelse i kroppen. Følte meg på en måte fri fra alt og alle, som om jeg ikke trengte å bry meg lenger. En fantastisk følelse! Kan aldri huske å ha følt en så stor grad av mestring og kontroll tidligere i livet mitt heller.
Da vi var gått halvveis tenkte vi at vi likegodt kunne ta et par approacher på gata. Gikk opp til jenter og sa "hei, du var søt. men kan du vær så snill slutte å stirre på rumpa mi?". Skapte mange morsomme reaksjoner, og til slutt gikk vi bare bort og high-fivet folk og ga helt faen. Møtte til og med på et utdrikningslag med jenter, som synes VI var sprø. Haha, da snakker vi! Idet vi skulle ta på oss klærne gikk det en dame opp til meg og sa "Sånne som deg trenger vi flere av! Og forresten, ikke bry deg med å ta på deg skjorta igjen." Self-five!
Nuff said... Do it!
