Hvordan senke forventningene hans?

[Greeneyed]

Litt teit spørsmål dette, men jeg håper dere orakler har noen råd til meg likevel

Saken er den at det er en jeg har skrevet litt med på sukker. Siden verken han eller jeg er der noe særlig, ble vi heller venner på facebook. Jeg synes egentlig det er veldig rart å ha folk man ikke har møtt på vennelista, og liker det ikke. Det hadde vært fint å møtes snart, jeg synes ikke noe om evig skriving fram og tilbake.

Han bor imidlertid på en helt annen kant av landet, men han har en kamerat i byen jeg bor i, som han skal besøke snart.
"Problemet" er at det virker mer som det kun er meg han skal besøke, som om kameraten kun er en unnskyldning, og som om han har store forventninger til møtet. Det er akkurat som om han tror han kjenner meg, bare gjennom facebookprofilen min. Han har nok også et ganske idealisert bilde av meg, han tror jeg er mye finere enn jeg er. Det hadde selvsagt vært fint å formidle dette uten å fremstå som om jeg har dårlig selvbilde, men det kan egentlig være det samme.

Det største problemet er kanskje at jeg ikke har noen forventninger til ham, jeg gleder meg ikke spesielt, og kan ikke se for meg at det skal bli noe mellom oss. Det er for seint å trekke seg nå. Dessuten er det ikke mye å tape på å møte fyren. Men det er også veldig viktig at han ikke bruker flere hundre kroner på flybilletter hvis hovedmålet er å møte meg. Jeg vil på en måte ikke skrive det rett ut i en melding, men bare få ham til å ikke synes det er så viktig å møte meg, få ham til å glede seg litt mindre og ikke legge så mye i dette. Jeg må fjerne noe press her. Har dere forslag til hvordan jeg kan klare det?

[Lars GV]

Han har nok også et ganske idealisert bilde av meg, han tror jeg er mye finere enn jeg er.

Hva får deg til å  tro det?

Det største problemet er kanskje at jeg ikke har noen forventninger til ham, jeg gleder meg ikke spesielt, og kan ikke se for meg at det skal bli noe mellom oss.

Hva er egentlig din egen intensjon her? Hva er grunnen og motivasjon din til å møte han, og til å prate med en som bor så langt unna deg selv?

Det er for seint å trekke seg nå.

Hvorfor er det det? Du skylder han ikke noe som helst bare fordi dere chattet på Sukker.no og på facebook. Det er lov å endre mening.

Men det er også veldig viktig at han ikke bruker flere hundre kroner på flybilletter hvis hovedmålet er å møte meg. Jeg vil på en måte ikke skrive det rett ut i en melding, men bare få ham til å ikke synes det er så viktig å møte meg, få ham til å glede seg litt mindre og ikke legge så mye i dette. Jeg må fjerne noe press her. Har dere forslag til hvordan jeg kan klare det?

Du kan skrive noe som "jeg har en del ting jeg må gjøre <tidsperioden han skal være der>, men det hadde vært kos å tatt en kaffe eller noe når jeg har tid til det ". Da burde han skjønne at du ikke setter av all tiden din til han heller, og at man må regne med å ha noe annet å gjøre utennom deg.
Du kan også spørre hvilke andre planer han har for reisen, og det er lov å si rett ut at hvis han bare kommer for din skyld så er du ikke komfortabel med det.

Hvis du er redd for å såre han eller å ikke kunne stå for forventninger som kan ha bygget seg opp så blir det bare værre om du ikke sier ifra, for dere begge.

[Greeneyed]

Takk for godt svar!

Det kan hende jeg mistolker ham, men det er bare noe med måten han skriver på, og sånne små komplimenter om utseende og litt tull om at jeg burde gå i ettersittende klær, og noen flere lignende ting (altså, det er skrevet i en sammenheng, men det virker som han tror at jeg SER godt trent ut fordi jeg trener en del). Også det at han virker så ivrig i seg selv synes jeg gir et sånt inntrykk - hadde han kjent meg i virkeligheten hadde han ikke vært så ivrig. Det er ingen grunn til å være så ivrig når det bare er meg, ei helt vanlig jente. Det som har skjedd før når jeg har prøvd å formidle at jeg ikke er usedvanlig fin, er bare at jeg på første date har fått forelesning om hvor viktig det er å være stolt av seg selv, og ikke minst en detaljert beskrivelse av "slik ser du ut i mine øyne". Jeg kom altså ikke gjennom med realitetsorienteringen jeg prøvde meg på, og jeg er litt redd for å havne i en sånn misforstått situasjon med "terapitime" igjen.

Du spør om intensjonen min, og jeg merker jeg blir svar skyldig. Jeg svarte først fordi jeg fikk et godt inntrykk av profilen hans. Det tar jo ikke så lang tid å skrive noen setninger. Så fortsatte samtalen, og jeg fortsatte å svare hyggelig, samtidig som jeg tenkte at han bor altfor langt unna. Så hadde vi skrevet en del, noen ganske lange meldinger også, og han ville at jeg skulle legge ham til på facebook. Jeg følte det ville være skikkelig teit å bare slutte å skrive, eller ombestemme meg, hadde følt meg så uhøflig. Også er det det der; jeg trodde jeg ville ha kjæreste, og da er det dumt å unngå å møte bra menn. Jeg hadde sikkert ubevisst et behov for anerkjennelse eller noe i den gata også. Nå føler jeg plutselig at det blir for mye av det gode.  Ikke egentlig SÅ mye fra ham jeg skriver om her, men det har skjedd mye annet på guttefronten i det siste også, og da er ikke marginene så store før jeg føler meg helt utilstrekkelig. Verken jeg eller følelsene mine lever opp til forventningene.

Kanskje det er sånn at jeg ikke skylder ham noe ... Det er bare at han virker så ... forhåpningsfull. Samtidig har jeg også brukt altfor mye tid på å skrive meldinger med ham, og alt er på en måte bortkastet om jeg plutselig ikke engang gidder å møte ham. Hva slags bilde kommer han til å få av meg da? Han kommer til å bli skikkelig irritert for at jeg ikke har hatt mer respekt for tiden hans.

Smart, det du skriver om både det å være travel den tidsperioden han skal hit. Det eneste er at han ber meg velge dato, så kjøper han flybillett ettersom når det passer for meg. Men jeg har det uansett helt sykt travelt for tida, så blir ikke noe problem å ha det travlet når han er her også.

Hvis du er redd for å såre han eller å ikke kunne stå for forventninger som kan ha bygget seg opp så blir det bare værre om du ikke sier ifra, for dere begge.

Jeg er redd for begge de tingene. Kanskje jeg bare må være litt mer ærlig. Jeg vet ikke. Må gå litt i meg selv. Igjen; takk for svar! Selv om jeg ikke får skrevet alt så bra her, fikk det meg til å tenke litt

[Roark]

slettet

[Greeneyed]

Bare ta en kaffe med han. Ikke noe big deal.

Haha, du har nok rett. Jeg har en tendens til å føle at ting er litt større enn de er iblant.
Men det er litt vanskelig, da, når det virker som forventningene er så høye. Det legger ganske mye press på det møtet.

[Lisa]

Jeg forstår hva du mener. Mulig det er en jenteting, men når jeg går på date er jeg alltid mer redd for at gutten ikke liker meg enn at jeg ikke liker gutten. Ganske iditotisk egentlig! Og da føler jeg virkelig presset på å "prestere" og å være så flott og fantastisk som Internett har gjort meg. Det er ikke det at noe på sukker/facebook ikke stemmer, det er bare det at den Lisa der er en annen enn hun jeg lever med hver dag. Lisa på facebook har alltid fint hår, riktig sminke og klær med god passform, der finnes det ingen floker, muffinstopper, dobbelthaker eller neglelakk som flasser.

Jeg har ingen tips til deg, men jeg kjenner meg igjen i det du sier!

[Koraboros]

Mitt råd er å la han møte deg og se hvordan det går. Kanskje synes han du er fin. Kanskje lærer han noe nyttig om seg selv og jenter og føler at turen er verdt det på grunn av det. Det er på en måte mer ufarlig å flørte med noen som bor langt unna, kanskje det er derfor han vil møte akkurat deg?

[Unloved]

Greeneyed:
Kan du ikke bare fortelle han at du føler deg presset? Si at du liker han som en nettvenn og sånn, men at du føler ett veldig press på at det SKAL si klikk når dere møtes, og det gjør deg veldig nervøs?

Men jeg skjønner deg veldig godt altså. Gutter som gir deg englevinger er vanskelig å takle.

Jeg forstår hva du mener. Mulig det er en jenteting, men når jeg går på date er jeg alltid mer redd for at gutten ikke liker meg enn at jeg ikke liker gutten. Ganske iditotisk egentlig! Og da føler jeg virkelig presset på å "prestere" og å være så flott og fantastisk som Internett har gjort meg.

Haha ikke sant? For ikke å snakke om at IRL så kommer det ett slags filter som ikke er der på nett, jeg klarer bare ikke være like frekk i kjeften der... Tenker samme tanken, men den kommer ikke ut av munnen min.

[Greeneyed]

Det er hyggelig å være flere i samme båt, Lisa og Unloved!
Det filteret kjenner jeg også til, Unloved! Jeg kan forsåvidt fortelle ham det, men det er på en måte ikke det at jeg blir så nervøs heller, jeg blir bare redd for at han skal bli skuffa, siden han reiser så langt og alt. Jeg har på en måte verken tro på at jeg lever opp til forventningene eller på at følelsene mine lever opp til forventingene hans. Altså; om han mot formodning skulle like meg, er jeg usikker på om jeg kommer til å like ham eller føle tiltrekning. Jeg har ikke blitt spesielt betatt av de jeg har møtt via nett før.

Mitt råd er å la han møte deg og se hvordan det går. Kanskje synes han du er fin. Kanskje lærer han noe nyttig om seg selv og jenter og føler at turen er verdt det på grunn av det. Det er på en måte mer ufarlig å flørte med noen som bor langt unna, kanskje det er derfor han vil møte akkurat deg?

Det der hjalp en del. Kan godt hende jeg overvurderer forventningene hans, og at han vil møte meg pga. avstanden Haha, sært at jeg håper det er noe sånt 

[Unloved]

Det er hyggelig å være flere i samme båt, Lisa og Unloved!
Det filteret kjenner jeg også til, Unloved! Jeg kan forsåvidt fortelle ham det, men det er på en måte ikke det at jeg blir så nervøs heller, jeg blir bare redd for at han skal bli skuffa, siden han reiser så langt og alt. Jeg har på en måte verken tro på at jeg lever opp til forventningene eller på at følelsene mine lever opp til forventingene hans. Altså; om han mot formodning skulle like meg, er jeg usikker på om jeg kommer til å like ham eller føle tiltrekning. Jeg har ikke blitt spesielt betatt av de jeg har møtt via nett før. 

Hehe ja, og det er jo ett forventningspress som gjør deg litt nervøs.... Hvis du forteller han det kan det jo hende han skjønner hvor landet ligger...
Eh nei forresten, gutter skjønner ingenting. La meg omforumlere meg litt...

Hvis du forteller det akkurat som det er, så kan det hende at han føler akkurat det samme? Og han helst vil møte deg for å se det an, og ikke fordi han har giftemål i tankene?

[Greeneyed]

Det er hyggelig å være flere i samme båt, Lisa og Unloved!
Det filteret kjenner jeg også til, Unloved! Jeg kan forsåvidt fortelle ham det, men det er på en måte ikke det at jeg blir så nervøs heller, jeg blir bare redd for at han skal bli skuffa, siden han reiser så langt og alt. Jeg har på en måte verken tro på at jeg lever opp til forventningene eller på at følelsene mine lever opp til forventingene hans. Altså; om han mot formodning skulle like meg, er jeg usikker på om jeg kommer til å like ham eller føle tiltrekning. Jeg har ikke blitt spesielt betatt av de jeg har møtt via nett før. 

Hehe ja, og det er jo ett forventningspress som gjør deg litt nervøs.... Hvis du forteller han det kan det jo hende han skjønner hvor landet ligger...
Eh nei forresten, gutter skjønner ingenting. La meg omforumlere meg litt...

Hvis du forteller det akkurat som det er, så kan det hende at han føler akkurat det samme? Og han helst vil møte deg for å se det an, og ikke fordi han har giftemål i tankene?

Du har så rett! Takk for godt råd!