Takk for godt svar!
Det kan hende jeg mistolker ham, men det er bare noe med måten han skriver på, og sånne små komplimenter om utseende og litt tull om at jeg burde gå i ettersittende klær, og noen flere lignende ting (altså, det er skrevet i en sammenheng, men det virker som han tror at jeg SER godt trent ut fordi jeg trener en del). Også det at han virker så ivrig i seg selv synes jeg gir et sånt inntrykk - hadde han kjent meg i virkeligheten hadde han ikke vært så ivrig. Det er ingen grunn til å være så ivrig når det bare er meg, ei helt vanlig jente. Det som har skjedd før når jeg har prøvd å formidle at jeg ikke er usedvanlig fin, er bare at jeg på første date har fått forelesning om hvor viktig det er å være stolt av seg selv, og ikke minst en detaljert beskrivelse av "slik ser du ut i mine øyne". Jeg kom altså ikke gjennom med realitetsorienteringen jeg prøvde meg på, og jeg er litt redd for å havne i en sånn misforstått situasjon med "terapitime" igjen.
Du spør om
intensjonen min, og jeg merker jeg blir svar skyldig. Jeg svarte først fordi jeg fikk et godt inntrykk av profilen hans. Det tar jo ikke så lang tid å skrive noen setninger. Så fortsatte samtalen, og jeg fortsatte å svare hyggelig, samtidig som jeg tenkte at han bor altfor langt unna. Så hadde vi skrevet en del, noen ganske lange meldinger også, og han ville at jeg skulle legge ham til på facebook. Jeg følte det ville være skikkelig teit å bare slutte å skrive, eller ombestemme meg, hadde følt meg så uhøflig. Også er det det der; jeg trodde jeg ville ha kjæreste, og da er det dumt å unngå å møte bra menn. Jeg hadde sikkert ubevisst et behov for anerkjennelse eller noe i den gata også. Nå føler jeg plutselig at det blir for mye av det gode. Ikke egentlig SÅ mye fra ham jeg skriver om her, men det har skjedd mye annet på guttefronten i det siste også, og da er ikke marginene så store før jeg føler meg helt utilstrekkelig. Verken jeg eller følelsene mine lever opp til forventningene.
Kanskje det er sånn at jeg
ikke skylder ham noe ... Det er bare at han virker så ... forhåpningsfull. Samtidig har jeg også brukt altfor mye tid på å skrive meldinger med ham, og alt er på en måte bortkastet om jeg plutselig ikke engang gidder å møte ham. Hva slags bilde kommer han til å få av meg da? Han kommer til å bli skikkelig irritert for at jeg ikke har hatt mer respekt for tiden hans.
Smart, det du skriver om både det å være travel den tidsperioden han skal hit. Det eneste er at han ber meg velge dato, så kjøper han flybillett ettersom når det passer for meg. Men jeg har det uansett helt sykt travelt for tida, så blir ikke noe problem å ha det travlet når han er her også.
Quote from: Lars GV on September 29, 2013, 16:08:30 PM
Hvis du er redd for å såre han eller å ikke kunne stå for forventninger som kan ha bygget seg opp så blir det bare værre om du ikke sier ifra, for dere begge.
Jeg er redd for begge de tingene. Kanskje jeg bare må være litt mer ærlig. Jeg vet ikke. Må gå litt i meg selv. Igjen; takk for svar! Selv om jeg ikke får skrevet alt så bra her, fikk det meg til å tenke litt