Kom nettopp fra et møte med en utrolig pen og hyggelig jente, der vi satt og drakk øl og pratet sammen på en kafé. Vi satt kanskje 1,5 time før vi gikk videre til et annet sted og kjøpte oss litt mat og en ny øl der vi pratet og hadde det utrolig hyggelig.
Jeg fokuserte på å ha ordentlig kroppsholdning, avslappet og se litt på henne som om jeg visste en hemmelighet. Jeg hadde lange blikk med henne og jeg følte det ble spenning med henne der. Ble ikke så veldig mye kroppskontakt ettersom vi som oftest bare satt overfor hverandre. Jeg satte meg strategisk slik at jeg hadde veggen bak meg og hun kun kunne se meg. Det jeg nå i ettertid angrer litt på var at jeg på tull ofte prøvde imponere med at "h*n kjendisen kjenner jeg". Det var ment kun som tull og ikke noe imponering, men det er kanskje vanskelig å skille mellom tull og realitet..
Jeg følte vi hadde god kjemi, veldig mye til felles og vi tullet med hverandre. Jeg er fortsatt ikke så veldig kjent i Oslo, selv etter å ha bodd her i ett år. Geografi-kunnskapene mine ble derfor tatt opp som tema et par ganger, og jeg sa ofte (med et smil) at jeg ikke visste hvor ditt og datt var da hun skulle prøve forklare meg hvor ting var. Hun ble derfor en slags guide for meg og viste meg rundt.
Hun skulle vise meg et utested, men det var dessverre stengt. Vi dro derfor til Tilt, og så hvordan lokalene der var. Der ble det litt rar stemning, for vi stod lenge og så på plakatene uten at noen av oss var noe særlig aktiv i samtale. Det ble mye "den plakaten likte jeg!" og lignende. Hva var greia her? Ville hun at noe spesielt skulle skje?
Jeg sa derfor "Nei, på tide at vi kommer oss hjem", og vi ruslet bort til Jernbanetorget. Hun skulle ta bussen, jeg skulle ta t-banen, så jeg ga henne en klem og sa at det var veldig hyggelig, noe hun også syntes
Har ikke sendt henne noen melding etterpå, og har heller ikke fått noen av henne. Jeg følte selv det var en kjemi der, at hun var ivrig på å prate, finne på noe. Hun sa underveis "...så hvis du er heldig så kan vi lage pizzaen
" der jeg svarte "jeg pleier å ha ganske flaks
". Det tolket jeg som et positivt tegn iallefall.
Men hvordan er det for et objektivt syn? Er det håp her?
Og jeg har lyst til å se film med henne. Vi kranglet litt om hvilken filmserie som er best av Harry Potter og Ringenes Herre, og jeg ble ertet litt for at jeg ikke har sett Ringenes Herre. Derfor tenkte jeg kanskje film på søndag kunne vært en idé? Hvor lenge venter jeg med å sende melding?
