Dette er ikke fra tinder, men fra et venneforum.
Har chattet med henne uten å ha møtt henne i ca et halvt år. Vi har holdt tråden hele veien bortsett fra en periode på ca en måneds tid da hun slettet meg som venn. Hun la meg til igjen fordi hun oppdaget at jeg var sosial med noen andre på venneforumet. Så da spurte jeg kjapt om et møte, og vi fikk i går omsider møtt hverandre.
Et problem er at hun bor litt for langt unna, både i pris pga soner på togene, men også at det tar nesten en time med toget til henne.
Hun er en ganske reservert person, og for at det ble et møte tok jeg turen.
Jeg leste noe i Richardo de La Ruinas sjekkebok rett før jeg dro der et tips var å spørre en jente om hun noengang har vært "in love". Dette for å assosiere henne med de positive følelsene forelskelsen og kjærligheten bringer med seg, og at hun da vil tenke om meg i disse baner. Ganske tidlig i "daten" spurte jeg om det, og hun sa rett ut at spørsmålet gjorde henne veldig ukomfortabel. Var det allikevel riktig å spørre om det? Sannsynligvis har hun ikke så mye erfaring med det etter hva jeg tolker av det jeg har pratet med henne. Allikevel sa hun da rett ut at hun kun ønsket vennskap.
Jeg tenker at mange sier de kun er ute etter vennskap, men egentlig ønsker noe mer? Alle vil vel ha noe mer i utgangspunktet? Kan en jente bedømme en gutt hun ikke har møtt og vite helt sikkert at hun kun vil ha et vennskap?
Hun var til min overraskelse penere enn hva jeg hadde forestilt meg utifra bilder.
Vi satt på en café og pratet litt før vi gikk videre. Møtet vårt varte ikke mer enn 1-2 timer, noe som egentlig er vanlig? Allikevel synes jeg vi avsluttet det for tidlig mtp på reisen, og jeg spurte om jeg kunne være med henne hjem. Var det en alvorlig feil?
Når vi sa hadet til hverandre sa jeg "du vil altså ikke ha noe mer kontakt?" Hun svarte at hun ikke visste, før jeg sa hadet, og gav henne en hadeklem, der hun sa nei i det jeg ga den til henne. Det var min eneste fysiske eskalering i løpet av møtet. Skulle jeg vært mer frempå fysisk? Synes det blir feil når det ikke er naturlig.
På meldinger før vi møtte hverandre var det alltid jeg som svarte senest, selvom hun slettet meg. Nå sendte jeg henne en melding og hun har ikke svart. Det kan hende hun er litt treig med å svare, men føler dette er litt kjørt?
Hadde satt pris på konstruktiv kritikk/feedback
PS. Jeg oppfatter hun som veldig ærlig. Og vi hadde perioder med dype/gode samtaler, samtidig som det var en del stillhet. Men mest fra hennes side synes jeg. En veldig merkelig jente, men jeg ble allikevel litt tiltrukket. Hun sa også rett ut "vi har ikke mye til felles". Det var dog ikke under den verste delen av møtet, men kanskje mer i en slags mellomfase etter jeg sa det tipset fra La Ruina og før vi fikk til en bedre samtale tror jeg.
