Trenger noen råd

[Smooth]

Hei! Litt omfattende innlegg, men:

Jeg føler at jeg er en person som er veldig variabel når det gjelder selvtillit, humør, lyst etc. Jeg har alltid hatt en dårlig selvtillit fra da jeg var barn, og til jeg sluttet på vgs. Etter det hadde jeg et par friår/jobb-år, og jobbet en del med meg selv for å få bedre selvtillit, venner etc. Selvtilliten gikk betraktelig opp, og jeg følte meg også mer selvstendig.

Jeg gikk fra å være den personen alle ser ned på og erter, til å ha noe på gang med den mest populære jenta i jentegjengen. Det er veldig varierende hvordan selvtilliten har vært, og det synes jeg både er slitsomt og kjedelig. Til tider vil jeg bare være alene, ikke lage noe styr og tenke nedsettende om meg selv, mens andre ganger har jeg hatt napp på "den" jenta alle vil ha.

Dette gjaldt også da jeg hadde kjæreste. Jeg hadde kjempebra selvtillit, var avslappet og trygg og i kjempehumør i perioden jeg ble kjent med henne, og vi endte opp med å bli sammen. Dessverre ødela jeg litt med å bli usikker, tro at "alt går av seg selv" og jeg ikke jobbet noe særlig for forholdet (etter hva jeg mener man bør jobbe). Vi slo opp etter 3 mnd (var også et par andre grunner hvorfor, men det trenger jeg ikke gå inn på her).

1. Hvordan kan jeg få en mer stabil selvtillit? Jeg har tenkt mange ganger at det å ha så god selvtillit som jeg hadde, var det beste jeg hadde opplevd i hele mitt liv.


Jeg er også en person som har vokst opp med å hjelpe andre som sliter med noe. Det er nok noe jeg har fått fra faren min, for han er veldig hjelpsom (noe jeg setter umåtelig pris på). Jeg har (dessverre) fått de taktene jeg også, for jeg vil alltid hjelpe folk uansett hva problemet er. Jeg kommer HELE TIDA med råd ("kanskje du burde gjøre ditt og datt?"), og det synes jeg er slitsomt fordi jeg da ubevisst forventer at de skal følge rådene og alt skal gå bra. Hvis de da ikke følger rådene jeg gir, blir jeg frustrert fordi jeg ikke vet hva jeg kan gjøre.

Dette skjer ubevisst (finner ikke et bedre ord for det), for jeg er klar over at jeg kommer med råd hele tiden og at jeg blir frustrert ødelegger masse for meg (blant annet forholdet til eksen). Hun hadde en del problemer hjemme, og jeg ville alltid komme med råd.

2. Har dere noen råd til å få meg til å endre tankegangen? Hva gjør dere når noen har problemer? Jeg kan ikke hjelpe alle hele tida, og de ber heller ikke om råd. Jeg kommer alltid med råd uten at de spør om det, og jeg kan tenke meg at det er ganske slitsomt og irriterende for andre.

[piken]

Først må jeg si at jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver her, både det med selvtillitt og det med å ha et behov for å hjelpe andre. Jeg skal prøve så godt jeg kan å svare på spørsmålene dine ut i fra mine egne erfaringer.

1. Jeg tror ikke det er noen "quick-fix" på det å få mer stabil selvtillitt, men det finnes mange små ting man kan gjøre i hverdagen som på lang sikt kan gjøre ting bedre. Jeg skal forsøke å liste opp de tingene jeg selv fokuserer på:
- Gjør ting du liker og som du også mestrer, men utfordre også deg selv med å forsøke å bli litt bedre i ting du er dårlig på
- Tren og ha et sunt kosthold - underverker for både kropp og sinn!
- Rens vennekretsen din; ikke heng med mennesker som trekker deg ned
- Vær bevisst hva du er takknemmelig for i livet ditt
- Ta ting for det de er samtidig som du er bevisst at ingenting er bare det du ser. Dvs at du ikke bør overkomplisere ting, spesielt de tingene du uansett ikke kan gjøre noe med, samtidig som det alltid er flere variabler i en situasjon enn de du har oversikt over - aksepter dette og gå videre hvis dette er utenfor din kontroll.

2. Når det gjelder råd så er det alltid lett å sitte på sidelinjen og gi folk råd, verre er det å benytte seg av dem selv. Et triks som er lurt når man skal gi folk råd, er å spørre om "lov" først. Man tenker ofte at det alltid er en god ting å gi folk råd, fordi det er jo godt ment, men det er faktisk ikke alltid slik. Hvis du før du gir et råd spør "Vil du ha et råd?" eller "Vil du høre hva jeg tenker?" så er folk nødt til å si ja for å få høre rådet ditt og blir derfor automatisk mer positivt innstilt enn om de bare hadde fått rådet servert uten å ha blitt spurt først.

[Potet]

Gå jevnlig ut av comfortsonen og legg merke til hvor mye du kan klare å mestre som du kanskje ikke trodde du kunne. Fokuser mer på reisen/prosessen enn resultatet. For mange bare jager etter nettopp neste utfordringer, noe som i utgangspunktet gir god grobunn for vekst. Men det er også viktig å sette seg ned og reflektere og verdsette hvor mye man faktisk har fått til. Det vil gi deg enorm selvtillit når du ser tilbake på hvor du er nå kontra vgs. Tving deg selv til å tenke positivt. Skjer det noe negativt med deg, er det en erfaring som du kan lære av.

Husk at ingen er selvsikre på alle områder. Er man skikkelig selvsikker innenfor et området er fordi man har opparbeidet seg mye kunnskap, ferdigheter og har positive resultater å vise til. Mange mennesker, og gjerne introverte, får selvtillit først av å gjøre aktiviteten mye og få lærdom og positiv feedback. De som er mer naturlig selvsikre hopper gjerne ut i en ny aktivitet med en gang, noe som både kan slå hardt tilbake ved at man ikke er forbedredt, men vil som regel være positivt så lenge man har riktig innstilling og fokuserer på handlingen og ikke resultatet. Hvis man leser bøker om talenter viser det seg at ALLE de virkelig store stjeerne ble det fordi de jobbet lenge med aktiviteten. Naturlig talent kommer av at man har erfaring med noe tidligere som er overførbart til denne aktiviteten. Så klart, noen kan ha genetiske forskjeller, men for å komme på et vist nivå er man også nødt til å jobbe mye. Med andre ord: ALT kan læres med nok tid, og når man har den innstillingen om at ingenting er umulig så lenge man gjør en innsats vil det hjelpe deg å fokusere på handlingen og ikke resultatet. Resultatet vil komme til slutt - og når man først får et solid resultat til tross for mye motstand vil det bare føre til enda med godfølelse og selvtillit enn for en som fikk det til med en gang. 

Jeg er også en som har en dragning mot å hjelpe folk. Det viktigste er ofte bare å lytte til dem. Selv om du kanskje kommer med knallgode tips kan det ofte være at de ikke tar det til seg, og noen ganger kan de til og med bli fornærmet. Et godt tips er å få dem til å komme til riktige svar selv ved at du stiller de riktige spørsmålene. F.eks. spørre dem hvordan de skal komme seg ut av situasjonen de er i nå. Det vil få dem til å få en holding til sykdommen sin istedenfor at de sitter der og synes synd på seg selv.

Utover det å tenke positivt er det andre umiddelbare triks du kan bruke for å bli mer selvsikker. RETT deg opp. Følelsene følger kroppen, så hvis du opptrer selvsikkert med kroppen vil du også føle deg mer selvsikker. Styrketrening gir deg selvtillit og generell bedre mental kapasitet. Tren baseløft som markløft, knebøy og benkpress. Vær hyggelig mot de rundt deg. Hjelper du eller gjør andre personer glade vil det igjen gjøre deg selv mer glad.

[Love]

Jeg har det sånn, som jente. Men har lært meg coache teknikker, og de går ut på å spørre masse slik at folk selv finner svarene. Søk opp sånne sider på nett, masse gratis info. Og husk at folk bare forandrer seg når de selv vil det;)

[Potet]

Visualisering kan også hjelpe deg veldig til å bli mer selvsikker i situasjoner hvor du må prestere. Anbefaller å lese de to bøkene til Erik Betrand Larsen hvis du er ute etter å lære om visualisering. Han snakker også om flere av punktene jeg tok opp i forrige innlegg.

[Smooth]

Takk for bra svar, hjelper meg Har boka til Bertrand Larsen ("Bli best med mental trening" eller noe), skal få lest den snart! Kom gjerne med flere råd også om dere har!

[Potet]

Bra poeng, Kaizer! Om det er noe du ønsker jeg skal utdype, Smooth, er det bare å spørre

[Pantheo]

Mange flotte råd folk kommer med her. Min erfaring tilsier at det ikke er selvtillit du burde strebe etter, men selvfølelse.

- Selvtillit er din tro på de evnene du har til å prestere i en gitt situasjon
- Selvfølelse er troen på at du selv er bra nok slik du er og verdt det samme som alle andre mennesker

Selvtillit er noe andre kan oppfatte som en ekstern observatør hos andre. Dette er situasjonsbetinget og gir ikke bedre selvfølelse. Selvfølelse er dine egne tanker om hvem du er og hvilke verdier du har, og en viktig faktor for å opprettholde god selvfølelse er å ikke handle mot sine egne verdier og prinsipper. En annen ting er at med god selvfølelse forbedres også selvtilliten. Man får selvtillit som er mye mindre avhengig av situasjonen man befinner seg i.

Det jeg regner med at du gjør når du gir råd er at du prøver å vise at du duger til noe. Det kan hende at du ønsker at andre skal anerkjenne dine evner og dermed blir frustrert når de ikke følger rådene dine. Hvis det er dette som er problemet kan det være greit å bygge opp selvfølelsen, ettersom dette vil føre til at behovet for ekstern validering ikke vil bli like stort. Det er bare du som kan gjøre deg selv lykkelig over lengre tid.

Det finnes mange bøker om temaet som også går inn på hvordan man jobber med selvfølelsen. Står sikkert noe om det i den boka du nevner også. Mye handler om å anerkjenne sine egne evner og gode egenskaper, og det å være takknemlig for det man har.

(Nå kommer jeg med velmenende råd for å få anerkjennelse fra folk på et forum, så jeg må visst jobbe litt med min egen selvfølelse )

[Smooth]

Takk for fint svar!

Når jeg gir råd, er jeg ikke ute etter å vise noe. Jeg er faktisk bare ute etter å hjelpe personen slik at det skal gå bra med h*n. Dette skjer ubevisst, jeg tenker ikke "nå skal jeg søren meg gi meg masse råd". Det er bare en refleks på en måte. Det er ikke noe forsøk på å få validering, vise at jeg er smart etc. Bare slik jeg er vokst opp, for pappa har alltid vært en som vil hjelpe og komme med råd.

[Pantheo]

Takk for fint svar!

Når jeg gir råd, er jeg ikke ute etter å vise noe. Jeg er faktisk bare ute etter å hjelpe personen slik at det skal gå bra med h*n. Dette skjer ubevisst, jeg tenker ikke "nå skal jeg søren meg gi meg masse råd". Det er bare en refleks på en måte. Det er ikke noe forsøk på å få validering, vise at jeg er smart etc. Bare slik jeg er vokst opp, for pappa har alltid vært en som vil hjelpe og komme med råd.

Er lett å bli påvirket av foreldrene sine, ja. Siden du sier at dette er en ubevisst handling tenkte jeg at det kan være lurt å tenke litt videre på hvorfor du gjør som du gjør. Spesielt siden du begynner å finne det litt problematisk. Retoriske spørsmål jeg får lyst til å stille er blant annet hvorfor du er så opptatt av å hjelpe andre, og kanskje også hva det er som har fått faren din til å bli sånn som han er? Jeg mener selvfølgelig at det å ha lyst til å hjelpe andre er en veldig god egenskap, men som alle andre handlinger bunner de stort sett ut i egoisme. (Jeg ser imidlertid på egoisme som en god egenskap, så lenge man ikke blir egosentrisk).
(Hjelpe andre -> God følelse i kroppen = egoisme   Kanskje ikke det samme måte som alle andre ser på egoisme)

Jeg har også lyst til å nevne at jeg kjenner meg igjen i mye av det du sier i den første posten din. Reisen fra å ha relativt dårlig selvtillit til å ha konge selvtillit i enkelte perioder og situasjoner og dårlig selvtillit i andre, er noe jeg har vært med på selv. Jeg tror neste steg er å forbedre selvfølelsen slik at man kan ha det fint med seg selv uavhengig av hvilken situasjon man befinner seg i.

[Smooth]

En av grunnene til at jeg vil hjelpe ved å komme med råd, er fordi jeg ikke vet helt hva jeg skal si når noen har problemer med noe. Så derfor kommer det automatisk et råd ut av meg.

[Smooth]

Jeg vet det, det er derfor jeg startet denne tråden for å prøve å komme ut av den uvanen 
Skal lese den ja!

[FatBoy]

Leste ikke alle svarene her, men Smooth,

Det å ville hjelpe andre er en POSITIV egenskap i seg selv!
Spørsmålet er bare, fra hvilken frame kommer disse rådene?
Å hjelpe andre betyr ikke at man "underkaster seg" i seg selv.
Man kan komme med råd til folk fra en likeverdig frame.

Jeg pleier også å prakke råd nedover huet på vennene mine, spesielt de som har ræva game haha, da klarer jeg nesten ikke å la være. Ganske ironisk, med tanke på at jeg selv sjelden liker å få uoppfordrede råd selv..

Mitt råd (goddamnit! :-D) er å ta hensyn til om de ønsker råd eller ikke, som noen var inne på.
Si: "Det der kan jeg litt om, så om du vil ha råd så er det bare å spørre"
Eller: "Kan jeg si min mening?" (og helst vent på et ja) før du stuper ut i foredraget.

Også husk på at folk må erfare ting selv, man kan gi råd, men det er ikke en reell kunnskap for dem før de erfarer det og får referansen i sitt eget hode.

Ang selvtillitt, mestringsfølelse er viktig.
Pushe seg selv.
Pluss, senk kriteriene for å føle deg bra. Mange er brutalt harde med seg selv.
Aksept av seg selv hånd i hånd med en visjon om hvor man ønsker å være.

Peace

[Dwerg]

Mine erfaringer er relativt lik dine i det at jeg har hjulpet spesielt en person som sliter mer hun selv aner (min mor), hun har personlighetsforstyrrelse og er dermed ekstremt manipulerende og vanskelig å håndtere. Er også kjent med svingende selvtillit, noe jeg har prøvd intenst å stabilisere i det siste.

Det kan hjelpe med litt positiv selvdisiplin f.eks. stopp deg selv fra å rakke ned på deg selv og le av det. Hvis du ønsker stabilitet og du ikke har det så må du skape det, og det innebærer prøving, feiling, læring og en liten dose med smooth-talking til deg selv
Sett opp litt fastere rutiner, og sett av noen dager innimellom til å gjøre akkurat hva du vil uten å tenke på noe annet. Det gode med rutiner er at du innarbeider vaner som opprettholder deg fysisk og psykisk, dette kan bygges på over tid. Når du begynner å få en rimelig aktiv hverdag så har du rett og slett bare ikke tid til å hjelpe så mye.

Angående råd for å endre tankegangen så fungerer kritiske spørsmål til din egen tankegang rimelig bra. Det kan hjelpe deg til å revurdere hva du tenker og sette det i et annet perspektiv. Å prøve å se for seg hvordan en annen person (som du kjenner godt) ser verden er også veldig nyttig, og er kanskje det jeg benytter meg mest av. Det trenger ikke være nøyaktig så lenge det vipper følelsen i riktig retning. Du kan også prøve å overdrive en tanke til du ser hvor teit den er

Når noen har et problem så bruker jeg bevisst en simpel problemløsningsteknikk. Identifiser så konkret som mulig hva problemet er, jobb deg tilbake til årsaken til problemet og finn ut hvorvidt det egentlig kan løses eller bare forhindres at skjer igjen. Jo mer informasjon du sitter på knyttet til et problem jo enklere blir det å løse, og noen ganger er Google til stor hjelp