Heisann,
Dette blir mitt første skikkelige innlegg her på bloggen. Har lest mye og skaffet meg boken, men har aldri bidratt.
Akkurat nå er jeg rimelig lei og demotivert. Etter at jeg ble dumpa av eksen for rundt to år siden, så har det vært mye opp og ned på damefronten.
Det siste året har jeg egentlig alltid hatt lyst å få meg ny kjæreste. Dette har gått rimelig trått. Det har blitt litt ONS etter byen, men dette har vært jenter som ikke har vært noe særlig "kjærestepotensiale" og som har blitt med hjem når både jeg og dem har vært rimelig fulle.
For ca. en måned siden ble jeg "spleiset" av ei venninne med ei jente. Hadde fått lagt inn noen aksjer og det var opp til meg. Fikk henne med vorspiel og det endte med at hun ble med meg hjem første kvelden (også rimelig full da det skjedde). Dagen derpå ble hun igjen ganske lenge og vi fikk snakket mye. Etter det har hun vært på besøk flere ganger hvor vi har laget mat, sett film og snakket en del. Hun har hele tiden vært veldig interessert i meg og hvordan jeg er. Det som stresset meg litt var at jeg aldri fikk muligheten til å eskalere noe særlig med henne. Hun ble sittende i andre enden av sofaen og jeg var nok aldri "mann" nok til å gutse. Det hele endte med "ikke interessert i noe mer en vennskap nå, da jeg har mitt å stri med". Dette er jævla kjipt, da jeg har lagt alt for mye arbeid i dette og skippet mye av overflodsmentaliteten. Det er lett i teorien, men ikke fullt så lett i praksis. Ser at mye av grunnen er den labre eskaleringen, til tross for at jeg vet at hun har vært gjennom litt med eksen sin (noe som hun kanskje bruker som "unnskyldning"). Jeg kjøper det ikke helt, for hvis det hadde vært på grunn av det, så hadde hun ikke vært så mye på besøk.
Men dette tar jeg lærdom av. Eskalering er kritisk.
Det som er kjipt er innstillingen og selvtilliten min per dags dato. Jeg føler mye ligger her. Frem til nevnte jente har jeg rotet fullstendig på damefronten. Jeg har vært usikker og bekymret for å snakke med fullstendig ukjente jenter på byen. Det har vært greit med jenter på samme skole, noe som gir meg en "unnskyldning" eller grunn til å snakke med dem. Jeg kan ikke forvente å treffe mange nye jenter ved å bli spleiset i all fremtid. Og akkurat nå er selvtilliten og optimismen rimelig på bunn.
Jeg føler jeg er nødt til å starte på bar bakke og bygge selvtilliten, innstilling og optimisme gradvis opp. Jeg vet ikke hvor jeg skal starte og håper på litt input her.
Vennlig hilsen,
Ost
