Jeg var ganske sjenert for, særlig blant jenter, men det er jeg i langt mindre grad nå, Faktisk er det mange som ikke tror på meg når jeg sier jeg var sjenert før eller om jeg sier at jeg er introvert (jeg er f.eks. energisk og høylytt, noe som får folk til å tro jeg er mer utadvendt enn jeg er). Mitt store problem var alltid hva jeg skulle snakke med jenter om. Hvis jeg så noen gutter som hadde draget på jenter var det alltid det jeg spurte om. For de som snakker mye kommer det så naturlig at de som regel ikke engang husker hva de snakker om. Frustrerende for stakkars meg som da ble enda mer forvirret av diffuse svar på spørsmålet. Etter hvert som jeg ble bedre på small talk skjønte jeg derimot hvorfor de som er naturlig gode på området husket så lite av hva de snakket om. Grunnen var at de er mer fokuserte på å ha det gøy framfor å være så logiske. I tilegg er de mestre på å bygge sosialt moment, mer om dette senere.
De to viktigste:
- Det aller viktigste er å få jevnlig trening i at du pusher deg ut av comfortsonen. Ikke bry deg om resultatet, bare fokuser på at du faktisk gjorde handlingen. Og som regel blir resultatet bedre enn du fryktet. Mange har fæle opplevelser fra barndommen/fordommer/fått høre dårlig/hjernevasket av samfunnet og mer som gjør at man ser for seg fæle scenarier i hodet. Så fort du kommer igang med samtalen er det som regel ikke så skummelt lenger, og du får noen nye referansepunkter for hvor lite ille det egentlig er. Det hjelper lite at andre sier til deg hvor lite andre bryr seg om hva du sier og gjør, du må faktisk oppleve det selv. Hvis du sier eller gjør noe dumt i en samtale, så bryr folk seg overraskende lite, og de glemmer det fort, særlig hvis det er alkohol i bildet. Over tid vil du slutte å bry deg så mye om du driter deg ut, men i starten vil det være skummelt. Når du etter hvert får nok referansepunkter på at det ikke er så ille lenger, vil frykten legge seg. Litt sosial angst vil man alltid ha, særlig når man ønsker å gå bort til en person man ikke ønsker å bli avvist av, men etter hver blir det mindre ille. Uansett hva som skjer, så er du alltid ett steg nærmere målet. Du har i verste fall funnet ut hva som ikke funket (i alle fall i gitt kontekst) og tar lærdom fra det
. Du kan lese så mye du vil om selvutvikling, og sikkert være enig i mye, men hvis du ikke opplever det du blir tipset om på egenhånd kommer du ikke til å skjønne/merke hva de faktisk mener.
- Ha det gøy! Kom med morsommheter du synes er morsomme. Vær faktisk deg selv slik du er med dine beste venner. Ja, det er hardt og muligens flaut, men prøv. Etter hvert vil du merke at folk åpner seg på en HELT annen måte når de merker at du også er deg selv. Det er viktig at en tar av seg den høflige, kjedelige sosiale masken. Da følger fort den andre etter. Husk at du ikke skal dømme andre for hvordan de, embrace heller dine og andres særheter. Etter hvert kommer du til å legge merke til at mange personer kun åpner seg for deg, men ikke andre rundt seg. Det er fordi de ikke tørr å være seg selv foran andre enn deg. Og, som en introvert/ekstrovert-hybrid er du både god til å lytte og drive samtalen framover
. Hvis du har det morsomt, har gjerne samtalepartneren din det også. Ikke vær redd for å drite ut deg selv, eller å komme med noe småfrekt noe til samtalepartneren din. Går du over grensen kan du alltid si at du tulle/ legge seg flat og beklage og så bytte tema.
Annet å tenke på:
- Bygg opp sosialt moment. Hvis det er en viss person du ønsker å gjøre et godt inntrykk på kan du varme opp din sosiale muskel ved å snakke med andre ukjente mennesker først. Da blir du mer snakkesalig og ikke så stiv etter å ha fått vekk litt av frykten ved å snakke med ukjente. Merk at du må bygge opp det sosiale momentet
- Samtalene trenger ikke være perfekte, og de er sjeldent det. Ikke ha for høye krav til hvordan samtalen er, og ikke minst til hva dere snakker om. En samtale om jobb/studier kan være langt morsommere enn å snakke med en astronaut som akkurat kom fra månen.
- Noe som fører til neste: Still mer interessante spørsmål. Grav mer i hvorfor og hvordan, istedenfor rene faktautvekslinger (hvor,når,hvem). Finn ut hva som er motivasjonen bak det han gjør, og hva det sier om personligheten hans. Hvis en kommer med et tankesprang/rollespill, så bygg videre på det. Ikke ta samtalen så høytidelig. Be personen om å gjette hvis han spørr om noe, eller du kan selv gjette det du selv spørr spørsmål om. Eller så kan du skjule informasjon med vilje.
- Vis engasjement! Le av vitser og humor (gutter liker dette ekstra godt), still oppfølgningsspørsmål og vis at du lytter. Vis at du oppriktig interesserer deg for hva han snakker om. "Å, kult, fortell meg mer!" er langt bedre enn et lite "ok." Da motiveres motparten til å fortsette og snakke. Pass på kroppspårsket (øyekontakt, åpent kroppspråk, smil/le der det er naturlig, nikk iblant [ikke for mye] for å bekrefte at du skjønner hva han snakker). Du skal såkalrt ikke være for tryhard nikkedukke som synes alt er morsomt og spennende, men hvis du merker at du er inne på et tema som betyr mye for motparten får du masse plusser i boka hvis du viser at du bryr deg.
- ikke vær redd for å være uenig så lenge du sier det på en ordentlig måte. Mye morsom flørting starter i uenigheter. Pass derimot på gutter som ikke skjønner at du bare flørter, og tror at du oppriktig ønsker en saklig diskusjon
.
- Mer statements. Legg merke til når du snakker med gode venner: Dere kommer mer med påstander enn spørsmål og det er bedre flyt. Det er forid dere kjenner hverandre bedre og dermed kan anta mer/tærr å komme med flere påstander. Men det betyr ikke at du ikke kan gjøre med personer du ikke kjenner. Istedenfor å spørre om noe kan du heller gjøre det om til en påstand. Dermed må personen utdype om du har rett eller ikke. F.eks. istedenfor å spørre om personen har vært mye ute og reist i det siste, kan du heller påpeke at han ser brun ut. Ikke vær redd
- samtaletemaer hvis du ikke kommer opp med noe: hvem andre kjenner på stedet (kan få høre morsomme historier/få vite om felles venner), om har gjort noe spennende i det siste hvis det er naturlig å spørre om (hvis f.eks. er rett etter ferien), observasjoner om personen/stedet dere er på/noe som skjer rundt dere, musikk som spilles i bakrunnen, spørr om det du synes er interessant, spørr om det han kan noe om (gutter elsker å lære bort), kompliment, noe dere har til felles.
Når det kommer til selvutvikling ender man fort opp med å tenke på for mye på en gang, alt blir veldig teoretisk og man legger høye forvetninger til at alt skal gå så mye bedre etter å ha lest litt om samtaleteknikker og lignede. Fokuser først på å pushe deg litt inn i småskumle situasjoner (comfortsonen utvides stadig, og etter en stund vil det du syntes var dritskummelt ikke være så skummelt lenger) og at du skal ha det gøy. Hvis du ikke har det gøy kommer du heller ikke til å klare og holde motivasjonen oppe. Garantert mye mer jeg kunne nevnt, men dette holder nok i førsteomgang. Lykke til
