Lar jeg meg tråkke på?

[Frk sky]

Hei!

Jeg lurer rett og slett på om jeg er en tøffel. Jeg prøver å si til meg selv at jeg bare har modnet, og tatt ting på en annen måte, men noen ganger så føles det egentlig som om jeg ikke gjør det jeg helst vil.

Greia er at jeg møtte en fyr på Tinder i februar. Hadde ingen forventninger, men så viste det seg at han var veldig fin og morsom, smart og interessant- og snill. Vi datet men jeg skjønte fort at han ikke var ferdig med eksen, og at det ikke var lenge siden det ble slutt mellom de. Men siden jeg ikke hadde noen forventninger lot jeg det gå sin gang, for å se hva som ville skje. Vi er nå kjærester og har det i grunn veldig fint, så lenge usikkerhetene mine ikke kommer i veien. De prøver jeg nemlig å legge lokk på. Men det er ikke så lett når det tikker inn meldinger fra eksen i ny og ne. Ikke missforstå, det kan være helt greit det! Men ikke når han lyver om det vel? I tillegg fikk jeg høre at han fortsatt var på Tinder, konfronterte han med dette,(på en usedvanlig IKKE aggressiv og anklagende måte vel og merke) men han løy da også, og benektet det.. Jeg er ikke redd for at han har vært utro, og misstenker han ikke for det, men synes det er kjipt om han føler behovet for å tekste med andre jenter.. Og løgn takler jeg ikke så godt. Han blir utrolig frustrert og sint på meg hvis jeg tar opp dette med han, og vil helst ikke snakke om noenting. Mens jeg føler et behov for å snakke om det, tenkte kanskje det var noen gode råd å få her? 

[Love]

Hva er du redd for?

(jeg er redd for å bli avvist og å miste, nå som jeg er venn med de sidene ved meg selv føler jeg ikke behov for å konfrontere andre enn meg selv når frykten kommer)

[Greeneyed]

Teknisk ting om Tinder: Kan hende han har slettet appen, men ikke kontoen. Mange, blant annet ei venninne av meg, gjorde det da hun fikk kjæreste. Da tenker man jo selv at man har slettet Tinder, men så er det bare fra sin egen mobil, mens profilen fortsatt ligger ute. Det trenger ikke å bety at han fortsatt bruker Tinder.

Når det er sagt skjønner jeg godt at det er frustrerende når du merker han ljuger, om for eksempel meldinger fra eksen. Tror ikke jeg hadde taklet det så bra hvis kjæresten min gjorde det heller. En veldig ikke-anklagende måte å få sagt noe om det på, er å fortelle om "noen du kjenner", som er i den situasjonen, og så si at "egentlig betyr det jo ikke noe med akkurat de meldingene, men det at han lyver, det må være skikkelig sårende". Kanskje litt teit råd (veldig lett gjennomskuelig hint), men bare sånn for å sette i gang en tankeprosess går det jo an. Ellers kan du formidle holdninger om at løgn ikke er greit på andre måter også, i samtaler hvor det dukker opp etc. Vet ikke helt ... vanskelig sak.

Samtidig synes jeg jo at det må gå an å ha en ærlig og likefrem samtale når man faktisk er sammen. Kanskje det i tilfelle er best å ta det opp når du ikke føler veldig sterkt at det må sies. Altså, si det når det er god stemning mellom dere, på en rolig måte hvor du ikke antar at han lyver, eller noe om eventuelle grunner til at han skulle gjøre det. Du kan jo si noe om at du har et lite problem med usikkerhet, og at du derfor har ekstra behov for at han forteller deg om det, f.eks når han får meldinger fra eksen, for da får han deg til å føle deg så trygg el. På den måten gir du ham mer en "helterolle", heller enn å anklage ham for å være den store stygge ulven som ljuger og ikke kan stoles på.

Selv vet jeg ikke helt hvordan jeg ville grepet an den saken, men kanskje det Love og jeg har skrevet her kan hjelpe deg til å finne din egen måte å løse det på? Håper det ordner seg

[Lego]

(...)veldig lett gjennomskuelig hint...

[Frk sky]

Jeg er nok redd for det samme som deg, Love. Å miste han. Men på den andre siden så er jeg redd for å bli blind for kjærligheten og miste meg selv. Det er på en måte enten eller med oss føler jeg. Følger jeg mine instinkter mister jeg han, og følger jeg hans "regler" mister jeg meg selv.. Hørtes da veldig dramatisk ut! Jeg er sikker på at det må gå an å finne en gyllen middelvei om begge ønsker det.

Greeneyed:
Det om Tinder er jeg klar over, men der står også når man sist har vært aktiv, og han hadde vært aktiv samme dagen som jeg fikk høre om det.

Ellers har jeg faktisk gjort alt det du skriver! Jeg har fortalt ham at løgn er noe jeg ikke takler så godt, at jeg har visse usikkerheter og at det ville vært fint om han kunne "hjelpe" meg litt å komme over disse. Når det har vært ting jeg ville snakke om har jeg også tatt de opp når den værste heten er over for å ikke overdramatisere eller overreagere. Jeg har tatt meg tid til å tenke å reflektere først, for så å spørre han om evt Tinder osv. Det er ikke akkurat noe problem nå, nå har vi det fint. Men jeg er redd for å "finne ut" noe mer, for da vil jeg ikke føle at jeg kan ta det opp i frykt for å miste han. Nettopp fordi han nekter å snakke om ting, og blir ufattelig sur på meg når jeg gjør det.

En ting jeg hvertfall kan prøve er jo å gi han mer en "helterolle" som du sier, vet ikke helt hvordan.

Han sier forresten at de gangene han lyver så er det fordi han ikke vil miste meg. Jeg har vanskelig for å tro det, jeg tror heller han bare vil unslippe konfrontasjoner, men synspunkter fra gutter ville vært bra!

Tusen takk for gode kommentarer!

[Greeneyed]

(Først: Hahaha, nå lo jeg Lego! Men kjæresten min tar hint altså, mer enn meg :p )


Hvis du har gjort alt sånt som du sier (og det stemmer at han faktisk har vært aktiv på tinder og), da vet jeg ikke helt hva du kan gjøre. Vanskelig å gi helterolle til en som nekter å ta den.

Kommunikasjon er uendelig viktig, og hvis det er umulig å ta opp ting med ham tenker jeg at det på sikt vil tære veldig på forholdet .. Samtidig kan det jo være noe han blir bedre på etter hvert, men jeg synes ikke du skal være redd for å si ifra når det er noe heller. Det kan ikke være sunt å holde alt tilbake. Kanskje du må tørre å snakke om det neste gang det er noe (fortsatt på en sånn positiv, god og ikke-anklagende måte som du beskriver), også heller svare tilbake hvis han blir sint. Si at du ikke gidder å ta imot uberettiget sinne, særlig når du faktisk har vist en sårbar og usikker side av deg selv. Da kan du forvente annet enn raseriutbrudd tilbake. Altså, kanskje du må tørre å krangle med ham, vise at han ikke kan styre hele forholdet deres med at du vet han kan bli kjempesinna hvis du sier noe han ikke liker. Hvis ikke så blir det jo faktisk litt sånn at du lar deg tråkke på, som du skriver.

[piken]

Leste ikke gjennom alle rådene som var gitt, så kan hende noe av det jeg sier har blitt sagt før her (eventuelt frarådet).

Men jeg har den erfaringen at gutter ofte tyr til hvite løgner fordi de tror det er mindre sårende enn å si sannheten; som å si at man tekster med en kompis istedenfor eksen, fordi man tror det blir mindre drama av det  - uten at det å tekste med eksen i seg selv er noe galt.

Når det gjelder Tinder så stemmer det at man aktivt på trykke på "delete account" for å fjerne seg, holder ikke å slette appen (blir samme prinsipp som facebook, mange som er der som ikke har appen på mobilen!)

Nå skjønner jeg at du allerede har snakket med han om noen av disse tingene, men jeg vet ikke hvor tydelig du har vært til han på at du har forstått at han ikke forteller hele sannheten. Neste gang det passer å ta det opp (neste gang der skjer f.eks?) så kan du si at det ikke er viktig for deg å vite hvem han tekster med hele tiden, men at det er viktig for deg at han faktisk svarer ærlig når du spør. Du kan også være nysgjerrig og spørre han hvorfor han ikke klarer å være ærlig med deg, om det er fordi han vil skjule noe eller om det er for å skåne. Da kan du forklare at han skåner deg mer hvis du er trygg på at han alltid er ærlig enn om han skjuler småting. Men legg også vekt på at dette går begge veier OG at det å være ærlig ikke betyr at man må fortelle alt, men at det man forteller faktisk er sant. Jeg mener du har all rett til å kunne kreve dette av ham (så fremt han kan forvente det samme til deg), hvis ikke blir det vanskelig å bygge tillitt.

Det er også viktig at du er tydelig på hva som er greit for deg, og ikke. Både når det gjelder hvite løgner og andre ting, jo før man sier ifra, jo bedre. (Det forutsatt at det handler om ting som man virkelig ikke liker).

[Knipetak]

Du er da i din fulle rett til å ta opp dette her og forvente ordentlige svar.

Ja, det høres ut som om du lar deg tråkke på. Du må kunne trekke opp de grensene du trenger å ha, og de høres ikke urimelige ut heller.

Når det gjelder lyving og ting som er åpenlyst over grensa: ingen hint, tør å bli sint.

[Frk sky]

Ah, dere har jo så rett! Jeg må kunne kreve å få ordentlige svar på ting jeg spør om. Og å kunne ha en voksen samtale om ting som bekymrer meg. Tingen jeg har insett er at han ikke er interessert i å trygge meg på noen måte. Han blir veldig nonchalant og akter ikke snakke om noenting. Tårer må til for at han i det hele tatt skal snu seg mot meg. Og noe sier meg at det kommer aldri til å forandre seg. Derfor må jeg vel heller egentlig ta et oppgjør med meg selv! Klart jeg skal ha grenser jeg også!! Takk til alle som "hørte" på det hjelper faktisk veldig på frustrasjonen å få snakket ut litt her!

[Apekatt]

Når det gjelder Tinder, så kan jeg ihvertfall si at fra mitt ståsted (jeg har kjæreste og har det veldig bra med hun) så fortsatte jeg å bruke Tinder etter at vi ble sammen i noen måneder. Men kun fordi det er grei underholdning å sveipe og litt artig å få matches.
(og sikkert et visst behov for en liten bekreftelse om at man er attraktiv, da jeg ikke er 100% "ferdigutviklet" i selvtillit/følelse, for aller helst skal man ikke trenge å få matcher for å få god selvfølelse).

Poenget, jeg var på Tinder kun for min egen simple underholdning uten noe som helst baktanker om å finne andre jenter, og jeg chattet heller ikke med noen av de. Det trenger altså ikke bety noe særlig at han er på Tinder 

[Knipetak]

Når det gjelder Tinder, så kan jeg ihvertfall si at fra mitt ståsted (jeg har kjæreste og har det veldig bra med hun) så fortsatte jeg å bruke Tinder etter at vi ble sammen i noen måneder. Men kun fordi det er grei underholdning å sveipe og litt artig å få matches.
(og sikkert et visst behov for en liten bekreftelse om at man er attraktiv, da jeg ikke er 100% "ferdigutviklet" i selvtillit/følelse, for aller helst skal man ikke trenge å få matcher for å få god selvfølelse).

Poenget, jeg var på Tinder kun for min egen simple underholdning uten noe som helst baktanker om å finne andre jenter, og jeg chattet heller ikke med noen av de. Det trenger altså ikke bety noe særlig at han er på Tinder 

Jeg synes ikke det er det som er verst, jeg synes det er det at han ikke viser noen empati eller forståelse for at det påvirker henne, ikke viser noe ønske om å betrygge henne, og prøver å få henne til å føle at det er urimelig at hun i det hele tatt tar det opp. Det er absolutt ikke OK i min bok, og om du finner deg i det, trådstarter, i et forsøk på "å ikke miste ham", så tenker jeg at du kommer til å ende opp som en dørmatte av det ekstra flate slaget i den perioden det tar fram til han enten dumper deg fordi han har nada respekt for deg og er lei av hele greia, eller du ikke klarer mer.

Ta vare på deg selv. Det finnes en middelvei, som du sier, men er han ikke villig til å være med på å finne den så er du nødt til å ha såpass respekt for deg selv at du drar din vei.

[Love]

Enig med Knipetak her. Jeg er selv en tålmodig sjel, men takler dårlig sinte folk. Ville nok heller reist meg og gått, og bedt ham søke hjelp for problemene sine. Tårer hjelper ikke, og i verste fall er det en fyr som liker makten tårene dine gir ham.

[Frk sky]

Apekatt: Joda, det kan jeg i grunn ha en viss forståelse for, men i mitt tilfelle så fant jeg jo ut at han faktisk chattet med andre jenter, lenger ut i forholdet vårt enn hva som var akseptabelt for min del, derfor jeg tok det opp med han. Denne biten er heldigvis oppklart nå.

Knipetak: "Dørmatte av det ekstra flate slaget"  ler!!! haha. Men du har absolutt rett. Jeg er jo redd for å miste han, og vet at det blir helt feil å prøve å legge lokk på bekymringene mine bare fordi jeg ikke vil skape ubehagelige situasjoner fordi han blir sint av det. Forholdet vårt er jo helt nytt da, så tenker vel at jeg vil gi det litt tid før jeg fordømmer hele greia, kanskje vi finner en gyllen middelvei sammen. Kanskje han kan lære å kommunisere bedre..Men jeg vil ikke la meg overkjøre på samme måte mer.