Hei! Er en dame på 40 år, ingen barn. Jeg har en kjæreste på 40 år, som har 3 barn (12, 9 og 3 år) som han har annenhver uke. Vi har kjent hverandre et år nå. Vi bor hver for oss. I starten var det veldig bra mellom oss. Han viste tydelig at det var meg han ville satse på. Vi har flere felles interesser, og vi er aktive sammen, samtidig som vi også slapper av og koser oss på sofaen. Problemet er at forholdet har vært av/på en god stund. Det kan ta en tid innimellom vi har kontakt (1 uke på det meste). Jeg er usikker og gir derfor ikke mye kontakt selv. Han sier at han ønsker at jeg skal ta mere kontakt også. Det er bare 1,5 år siden han opplevde samlivsbrudd med mor til barna. Dette var tøft for han. Vi har hatt noen runder i løpet av året hvor jeg har vært i tvil om vi bør fortsette forholdet. Da har vi gitt hverandre tenkepause. Men når vi snakker sammen igjen er det alltid opp til meg å si hva jeg ønsker. Når jeg sier at jeg fortsatt vil ha ham blir han lettet og han vil også fortsette. Han får tårer i øynene og blir emosjonell , så det er jo egentlig positivt på en måte. Han sier at han sliter med selvtilit, er redd for å slippe meg helt inn i livet sitt fordi han er redd for et nytt nederlag. Jeg har møtte vennene hans flere ganger, kjent ungene i snart 8 måneder nå , og det går veldig bra og omgåes ungene. Jeg vet at han også er redd for hva jeg tenker om at han 3 unger og hvordan jeg egentlig ønsker å forholde meg til det. Uansett så blir jeg usikker på han når jeg opplever han som AV i perioder. I det siste har jeg tatt mere initiativ, og det funker jo bra. Men jeg er redd for å mase, fordi jeg fortsatt ikke vet om han ønsker å satse på meg. Jeg vil heller ikke snakke om hvor vi står hen , fordi da kan det fort bli masete. Har dere noe tips? Er det jeg som er utålmodig?
