Har vært kjæreste med en fyr i et år. Vi har det fint når vi er sammen, og sier han er glad i meg. Han har 3 barn fra tidligere forhold (12, 9 og 3 år), og han hadde vært singel i ca 7 måneder før vi møttes. De første månedene var det veldig bra og han brukte all fritid med meg. Jeg hilste på ungene etter ca 4 måneder, og de gir utrykk for å like meg veldig godt. I det siste har vi ikke sett hverandre så mye som jeg skulle ha ønsket. Når vi besøker hverandre i uka, så pleier vi ikke å overnatte sammen (bare i helgene). Fysisk så har vi det bra sammen, og vi har felles interesser (fjellturer, ski osv)Han har mye å gjøre , både med barna og jobben. Jeg har ingen barn. Jeg har tatt det opp med han noen ganger og han er enig i at vi kan ikke ha sånn av/på
forhold.Vi ga hverandre noen dager for å tenke -han ga utspillet til meg ...igjen. Jeg sa jeg ikke ville miste han. Dette var han også enig i, og han foreslo at vi må gjøre mere ting sammen med ungene også. Allikevel så er jeg urolig-hva tenker dere? Stresser jeg unødig her? Altså jeg tenker ikke samboerskap nå-men mere samvær liksom
