Er utseende SÅ viktig?

Started by Vegard, October 31, 2014, 19:06:03 PM

Previous topic - Next topic

Vegard

Er jeg overfladisk? Jeg syns det, men trenger gjerne innspill:

Jeg traff en dame i mai som jeg begynte å date, og etter hvert traff vi hverandre regelmessig. Vi hadde det kjempebra sammen, ting gikk fort, og hun ble introdusert for vennene mine og vice versa. Jeg tenkte ved flere anledninger at hun er kjempepen og at jeg var heldig som traff henne.
Etter hvert begynte jeg likevel å tenke på at hun kanskje ikke er pen nok. Jeg mener, hun er kjempesøt, men kroppen hennes kunne vært bedre trent osv. Vi fortsatte å treffes, hadde sex regelmessig, og jeg tente på henne.. men det manglet den wow-faktoren. Jeg klarte ikke å tenke «oh la la» når hun kom inn for å legge seg.

Dette utviklet seg og begynte å plage meg. Når jeg var ute på byen, gikk tur med henne, eller så en pen jente så følte jeg at jeg kunne ønske jeg hadde henne i stedet, eller at jeg var singel så kunne jeg i det minste hatt muligheten. Dette plagde meg så mye at på tirsdag sa det stopp, og jeg måtte si til henne at jeg trengte å tenke på hva vi drev med, at jeg ikke kunne fortsette uten å finne ut av ting. Hun ble knust, og jeg ble veldig lei meg for at jeg ikke kunne fortsette noe så bra.
Så her sitter jeg. Etter maaange timer med tenking har det vel gått opp for meg at utseende faktisk var så viktig for meg at jeg ikke klarer å fortsette å treffe en så fantastisk person som jeg syns hun er. Jeg syns overhodet ikke hun er stygg, heller tvert imot, men ja... ikke wow.

Jeg har det ganske ille nå  :(, siden jeg har blitt fryktelig glad i henne og vil gjerne satse videre, men jeg føler jeg ikke kan, at det ikke er rettferdig for meg eller henne. Føles nesten som jeg har blitt dumpa av meg selv.. eller noe.

Er det virkelig så overfladisk og enkelt? Jeg vet utseende er viktig, men burde ikke andre kvaliteter kunne overskygge ting som utseende? Må det være WOW?

Noen som har lignende erfaringer?

Jeg tenker at jeg aldri kommer til å finne noen som er «perfekt».

Hilsen
Frustrert

Love

Så hun gikk fra "kjempepen" til middels...iløpet av noen måneder?
Tja, alle vil vel ha det man ikke kan få? Og når man får noe er det plutselig ikke så stas?

solstråla

Kanskje hun måtte være såpass pen at du ikke sikler etter andre jenter hele tiden?  Ellers virker dette som en smule overfladisk. Beklager, men hvis hun har resten av pakke, men noen hakk penere så ville du satset?

Greeneyed

La meg fortelle litt om ei venninne av meg.

Hun og samboeren holdt på å gjøre det slutt i fjor vinter, selv om de var veldig glade i hverandre. Kjernen i det hele viste seg til slutt å være noe lignende som det du forteller om her. Han syntes hun var pen, men ikke penest i verden. Han så feil på henne, men var fortsatt glad i henne, og likte egentlig alt ved henne. Men det plaget ham at han kunne få lyst på andre jenter, og han følte det var galt/"syndig" av ham å i det hele tatt tenke noe sånt.

Han fikk sagt ting på en litt klønete måte, torde ikke helt å forklare henne hva det egentlig handlet om. Hun trodde han hadde mistet alt av følelser, og begynte straks å se etter et annet sted å bo. Men de bestemte seg for at de ikke kunne gi opp uten en ærlig prat. Han fortalte da det, at han ikke syntes hun var like pen som før, og at han kunne snu seg etter andre jenter på gata. Han hadde aldri vært utro, og ville ikke være det, men han kunne samtidig mene at andre jenter var penere enn henne.

Hun var vantro. Jeg var vantro da hun fortalte meg det. Hun er ei pen jente, men det vi begge ble overrasket over var at han kunne tro dette ville forandre noe mellom dem, dersom han virkelig fortsatt var glad i henne. For vi går da ikke rundt og antar at noen synes vi er vakrest i verden. Heller ikke kjærestene våre. Det er ikke feil at du ser at andre jenter er penere. Det er helt greit. Spørsmålet er i bunn og grunn, som jeg ser det, om du er klar for å binde deg. Alle forandrer seg, og ingen vil være så pen at du må gispe etter pusten når hun entrer rommet hele livet, når hun har influensa, når hun er fyllesyk, eller rett etter en fødsel. Når du er 40 og kjæresten/kona di er f.eks. 37, har du sikkert også mulighet for å få yngre og nesten rynkefrie damer på 32. Uansett hvor glad du er i henne, kommer du til å se det, at andre kan være penere enn den du har valgt. Enten må du godta det, eller så må du godta at du ikke var klar til å binde deg enda likevel.

Du er ikke nødvendigvis så overfladisk, som bryr deg så om utseendet. Men dersom det er viktigere enn jenta, så er du slik jeg forstår det enten ikke klar for å binde deg, eller ikke glad nok i jenta.

Lykke til, uansett hva som skjer videre :)

Vegard

Takk for tilbakemeldinger! Fin historie med venninna di  :)

Kan helt klart hende at jeg bare ikke er glad nok i henne, eller at jeg ikke vil binde meg. Kanskje det er det enkle svaret jeg leter etter, og ikke utseende. Men jeg skjønner ikke helt hva mere som skal til for at jeg skal bli glad i henne nok, og jeg mener selv jeg er moden for et seriøst forhold.. men hvem vet. Følelser kan man vel uansett ikke kontrollere.

Og ja, man vil vel alltid ha noe nytt å kjempe for, og så slutter spenningen når man får det and so on. men en gang må det vel være nok, og jeg er gammel nok til å ha prøvd det der. men man lærer vel aldri.

Om jeg ville satset om hun var penere.. hmm, vet ikke.. men da hadde vel hun dumpa meg  ???

Greeneyed

Selv om du ikke kan sette fingeren på akkurat hva som kunne vært bedre (bortsett fra utseendet hennes), kan det jo hende at hun ikke er helt riktig for deg. Det kan være sånne små ting, som du ikke tenker på, men som du merker når du møter ei det klaffer 100 % med. Eller det kan selvsagt være at du var litt blind for utseendet hennes da du var forelsket, men at du ser med mer realistiske øyne nå, og vet du kan få noen som ser bedre ut. Du må selv finne ut hvor viktig det er for deg, og hva dette kan være .. Håper du finner en løsning, skjønner ingen av dere har det så bra nå.

--WTF?--

Quote from: Vegard on October 31, 2014, 19:06:03 PM
Jeg tenker at jeg aldri kommer til å finne noen som er «perfekt».

Det skinner gjennom at du legger til grunn en mal for "perfekthet" og "seriøsitet" som du umulig kan ha definert selv.
Date only grown-ups. If you're not a grown-up, fix that first.

Potet

Ville hun blitt pen nok dersom hun var mer veltrent? For menn er utseende på kjæresten viktig, og det er ingen skam i at du har visse krav til utseendet. Det er likevel viktig at du har realistiske krav og at du eventuell blir sammen med en DU synes er smellvakker (altså, ikke bry deg om hva vennene dine sier). Med så mange pene jenter i medier (og når man ser på porno) får man antageligvis et noe falskt bilde av hva man kan forvente utseendemessig. Photoshop, sminke, riktig lys/vinkler, pushup-bh og mer gjør at man fort fantaserer at mange jenter er penere enn de egentlig er. Og de aller færreste er pene hele tiden. Noen jenter er ekstremt pene kun når de sminker og doller seg skikkelig opp, andre kan f.eks. ikke nå helt det nivået, men holder seg mer stabilt pene uavhengig av sminke og hva de har på seg. Dessuten

Husk, du kan ikke noe for hva du er tiltrukket av. Akkurat som at homofile ikke nok for hva de er tiltrukket, kan ikke du det heller. Jeg var lenge ganske flau over at jeg utelukkende foretrakk tynne jenter, og trodde det måtte være noe galt med meg. Godta heller hva du foretrekker og gjør det beste ut av situasjonen. Finn heller ut hva du synes er viktig utseendemessig og prøv å finn arenaer hvor du øker sannsynligheten for å møte slike. Det er ingen jenter som er helt perfekte, men det er veldig mange som er bra nok. Finn hvor din grense for hva som er bra nok befinner seg. Hvis du tror at hun du holder på aldri kan bli pen nok, vil nok det bare ligge i bakhodet ditt hele tiden og ødelegge for forholdet om du tar det lenger. Det vil ikke være bra for noen av partene, og jeg er av den oppfatning av at det er feil å innlede et forhold hvis begge ikke bryr seg eller gir like mye effort. Hvis hun med litt trening/sminke/bedre klesstil kan bli pen nok for deg synes jeg du skal gjøre et forsøk. Hvis du har mange krav er det ikke lett å finne en som er bra nok, og det virker som at alt annet enn utseende ser ut til å klaffe mellom dere.

Du må selvsagt også vurdere om forelskelsen gjorde deg blind/om du likte henne først og fremst pga du følte deg attraktiv (dvs. hvis man har lite valgmuligheter mtp jenter klamrer man seg fortere til det første og beste som kommer uten at det nødvendigvis er en veldig god match)/om det var jakten som var mest pirrende. Det kan også hende at du tenker at gresset er grønnere på den andre siden, når dette du har her egentlig er mer enn bra nok. Ingen kan gi deg fasiten, for det er du som må finne svarene selv, men jeg håper jeg har gitt deg noen tips/tanker som kan hjelpe deg å ta en avgjørelse du vil være fornøyd med. Lykke til :)
Why do people say "grow some balls"? Balls are weak and sensitive. If you really want to get though, grow a vagina. Those things can take a pounding!

Love

Mulig dere har begynt å ta hverandre for gitt og blitt for komfortable. Man kan jo skape spenning på forskjellige måter. Se hverandre sjeldnere, gjøre andre ting når man først skal treffes. Pynte seg mer og tenke nytt, utfordre hverandre?

Koraboros

Jeg vet ihvertfall selv at utseende er veldig viktig for meg. Det samme gjelder også personlighet og seksuell kjemi. Jeg tenker at jeg må trekke en strek et sted og si at "dette er bra nok". Fungerer vi bra sammen? Liker jeg henne? Er hun pen nok? Da er det bare å kjøre på og se hva som skjer. Tanken om at det er mange fantastiske jenter der ute som jeg har lyst til å møte gjør at jeg ikke er klar for å binde meg. Er du klar for å binde deg?

solstråla

Quote from: Koraboros on November 03, 2014, 18:20:23 PM
Jeg vet ihvertfall selv at utseende er veldig viktig for meg. Det samme gjelder også personlighet og seksuell kjemi. Jeg tenker at jeg må trekke en strek et sted og si at "dette er bra nok". Fungerer vi bra sammen? Liker jeg henne? Er hun pen nok? Da er det bare å kjøre på og se hva som skjer. Tanken om at det er mange fantastiske jenter der ute som jeg har lyst til å møte gjør at jeg ikke er klar for å binde meg. Er du klar for å binde deg?

Vil ikke avspore tråden, men hva er viktig når det gjelder den seksuelle kjemien? Kan man få den til å fungere bedre på det området,  dersom den ikke er så god i starten.

bareAre

Quote from: solstråla on November 03, 2014, 20:48:34 PM
Vil ikke avspore tråden, men hva er viktig når det gjelder den seksuelle kjemien? Kan man få den til å fungere bedre på det området,  dersom den ikke er så god i starten.

Tror du vil få like mange ulike svar som du får svar. For en person som er vant til sex med mange partnere, har høy selvtillit og har prøvd det meste (en hm10 eller hva man skal kalle det, altså en ettertraktet fyr), så vil det være viktig at man får det til å virke bra allerede i starten eller så fort som mulig. Så det er jo det evinnelige: Hvis du ikke er god på et så viktig området, så må du ha noe ganske spesielt ellers :) Har selv blitt opphengt i dårlig sex (intensjonsløst, at hun ikke ville prøve andre stillinger) med ei jeg hadde god kjemi med ellers og datet. For min del gjorde det ikke at jeg dumpet henne med en gang, for jeg tenkte at det muligens kunne bli bedre over tid og jeg vurderte henne for kjærestestilling, men det var definitivt en bekymring når man starter være kjedelig allerede fra start, det pleier jo ofte ikke bli mer vilt langt inn i forholdet. I det minste må man gi håp om at det vil bli bedre :p

Koraboros

Quote from: solstråla on November 03, 2014, 20:48:34 PM
hva er viktig når det gjelder den seksuelle kjemien?

Det som er viktig er at vi begge blir tilfredsstilt og har lyst på mer. Sånn rent praktisk er det helt individuelt hva som fungerer. Noen liker mora, andre liker dattera, og sånn er det bare.

Quote
Kan man få den til å fungere bedre på det området,  dersom den ikke er så god i starten.

Ja og nei. Noen ganger fungerer det bare ikke og da merker man det ganske fort. Andre ganger må man eksperimentere litt og lære hverandre å kjenne før man får det til. Sex er kommunikasjon og det handler mye om vilje til å samarbeide for å oppnå et bra resultat.

Vegard

Mange interessante synsvinkler  :)

Har tenkt masse på dette den siste uka, og har vel ikke noe godt svar til meg selv, men prøver å slå meg til ro med at jeg får gi det litt tid for å finne ut hva jeg vil. Jeg føler meg av og til fast bestemt på å prøve igjen med henne, men at ting er for komplisert nå. Hvis det ikke er riktig, så er det jo slik og da vil jeg komme over henne, men det jeg er redd for er at jeg har en "gresset er grønnere.." Mentalitet, da vil jeg jo aldri bli fornøyd. En annen ting er jo at man vil virkelig ha noe som man må jobbe for, men jeg trengte ikke det med henne. Hun var "der". Det kan være så enkelt.

Klart jeg vil ha ei som er veltrent, og som jeg kan stirre på i evigheter og beundre, men hvem vil vel ikke ha det. Men lykke til til meg selv at jeg skal finne ei som har "alt".

Hvis noen tok noe for gitt så var det vel meg, og ja.. Jeg burde kanskje jobbet med meg selv, men den tanken jeg har om at er jeg usikker på om noe er riktig, så er det ikke det.. Den står/stod ganske sterkt hos meg. Jeg burde definitivt tenke at hun er "bra nok", men da må jeg greie å godta at ting er som de er, og ikke tenke at "kanskje jeg kunne hatt det bedre med en annen". Det blir for slitsomt.

Jeg har truffet 3-4 jenter de siste 2-3 årene der akkurat det samme har skjedd, så jeg begynner å lure på om jeg er virkelig klar for et forhold ja, eller om jeg har vært singel så lenge at jeg har nok med meg selv. Det er i så fall ganske kjipt! Føler jeg burde skjerpe meg, men vet ikke helt hvordan.

Forelskelse kan gjøre blind, men når vi treffes over et halvt år og alltid har det gøy, aldri krangler, trives i hverandres selskap (for det gjorde jeg virkelig), var på ca samme sted mentalt (barn,reise, etablering, etc.) så føles det mer som jeg sliter litt med å ta steget inn i et forhold. Begynner å tenke på om det er hun jeg vil dele livet mitt med, og så klarer jeg ikke stoppe å tenke det.


trolltove

Jeg skjønner veldig godt hva du mener, jeg har opplevd det samme selv. Mange ganger!
Det jeg har funnet ut av er at som regel er det ikke utseendet det står på. Men når det kommer til noen man skal være sammen med, så tror jeg underbevisstheten jobber knallhardt med "visse" standardar du har laget opp igjennom årene. Derfor blir jenter "mindre pene" når du blir kjent med dem. Fordi de failer på noen av punktene, de opptrer på noen måter som du føler eller ikke mener er attraktivt. Det er ihvertfall min erfaring.

Men det er stort sett på dette området man er svært forskjellige. En jente kan være så pen hun bare vil, men hvis det er ting med hennes oppførsel som jeg ikke finner attraktivt så vil hun automatisk over tid gå i en slik kategori og jeg mister interessen. Problemet er at når det da igjen går en periode hvor jeg ikke har kontakt med henne, så glemmer jeg den "ikke attraktive" oppførselen og fokuserer mer på det overfladiske. Da kan man fort vippe litt tilbake igjen. Men så fort du blir bevisst på dette mønsterert og klarer å fokuserer på å møte jenter du passer bedre med, så skal det gå fint.

Håper du finner ut av det ;)