Jeg er helt enig med deg, men det er ikke så enkelt når du står midt oppi det uansett hvor rakrygget du er. Du må huske på at i mange kulturer og enkelte religiøse miljøer i Norge kommer familien først uansett. Jenta/gutten dumper deg lett isteden for å komme i klinsj med sin egen familie. Skulle de snu familien ryggen og fortsette forholdet og forholdet til kjæresten ryker, er de nesten på bar bakke. Det er noe som heter at hvis du mister alt i livet ditt, venner forsvinner og livet er skikkelig kjipt, er det i det minste noe som alltid vil være der for der, familien din. Man trenger ikke dra lenger enn til Spania for å se hvor stor betydning familie faktisk innebærer.
Hvem bryr seg? Ikke jeg, men ser du på hvor mange unge og unge voksne som sliter psykisk i Norge på grunn av mindre ting enn dette, besvarer det spørsmålet ditt. Det er stor forskjell på hvordan folk oppfatter ikke-vestlige personer Bergen og enkelte steder i bygde Norge. I Verdal som ligger i nabofylket mitt, ble en afrikaner banket opp så kraftig at det endte med sykehusbesøk med beskjed om at "sånne som deg vil vi ikke ha i Norge" Nylig ble den jødiske kirkegården i Trondheim ble nylig tagget ned med hakekors, joda de finnes..
Jeg diskuterte familie problematikken med en kompis fra sentral amerika og han var forferdet over at jeg eventuelt ville si 'fuck it, jeg kommer til å være med henne uansett' til min egen familie.
For å understreke fakta, mine foreldre er meget liberale og åpne uansett hvem jeg tar med hjem