Neste trekk, eller trekke seg?

[hyside]

Dette:
"Det er veldig viktig for meg at vi kan omgåes på en normal måte og ikke gå omveier rundt hverandre på jobb."

Jeg støtter deg på å møte ham igjen. Da får dere kanskje muligheten være ærlige med hverandre og blir kvitt spenningen som er mellom dere. Selv datet jeg en dame som jeg etterhvert mistet seksuell lyst på, og ting ble ganske rart mellom oss. Allikevel endte vi opp med å bli svært gode venner. Det hun gjorde var å spørre meg direkte om jeg kanskje følte at vi heller skulle være venner, jeg var enig, og det var det. Lykke til

Takk for støtten, godt å høre;)

[hyside]

Oppdatering: Jeg møtte han på tomannshånd! Han er jo overhodet ikke vond å be, og gir kjapp respons på sms.
Vi var på tomannshånd for første gang på 8 mnd. og skravla gikk på begge to, uten opphold i 4 timer, plutselig var klokka halv 3 på natta! Han viste jo tydelig at han satte pris på mitt selskap, jeg er ikke i tvil om det. Og vi er helt fortrolige med hverandre, forteller private ting, følelser og tanker som om vi står hverandre veldig nær, enda det har gått så lang tid og vært mye grums i systemet i sommer.
MEN hans holdning og følelser rundt problematikken med eksen, barna og typen til eksen har ikke forandret seg noe overhodet i løpet av de månedene, og det overrasker (og skuffer) meg en del! Hvordan er det mulig og ikke klare å bare komme seg videre, get over it?? samtidig som han sier at han ikke har noe behov for å ha noe som helst å gjøre med den dama. Er det mest stoltheten og sviket han kjenner og gnur så innmari på? Bruker menn lenger tid en damer på å komme seg videre etter et vondt samlivsbrudd? Nå er det 2 år siden han flyttet ut

Det er tydelig at han har fulgt med på facebook, og andre ting i løpet av tiden vi har vært fra hverandre også, ha er ganske oppdatert på hva jeg har drevet med...
I ettermiddag møtte jeg han tilfeldigvis i kantina, og igjen ble vi snakkende en times tid, før han måtte på jobb igjen. Men det var han som trakk ut og trakk ut, jeg var typ klar til å gå lenge, men fikk ikke gått fordi han tydeligvis ikke ville gi slipp på samtalen.

Å, alt er så rart! Jeg føler sterkt det at hvis jeg legger noe som helst press på nå, så er han vips borte igjen. Jeg tenker at han i tilfelle må komme med neste trekk, og at jeg får ligge i vannskorpa og duppe litt så lenge. Mye mulig dette ender i friend zone...for jeg skjønner bare ikke om han er tiltrukket og vil ha meg, men er usikker på seg selv, eller om han vil ha meg, men fornuften sier nei, han har nok med andre ting, eller om vi snakker rent vennskap her. For min del gjerne FF, og tiden vil vise om det kan bli noe mer seriøst.
Det var iallefall utrolig deilig å tilbringe tid i hans selskap igjen, han får meg til å føle en ro ingen andre klarer, rene terapien å være i lag med han. Har savnet det, veldig. Magefølelsen sier at han føler det samme.

Beklager rotete innlegg, måtte bare skrive det av meg

[Lahoya]

Ei jente som ikke kommer over eksen, er ingen god kjærestemne for meg, annet enn kyss/klapp/klem-venn.  Vil tro det samme gjelder motsatt vei.
...Skjønner?

[Lady MacBeth]

Når mannfolka er litt sånn "vil, men vil ikke" og vaker opp og ned hele tiden, så blir vi damer hekta 

Innimellom skulle man ønske man kunne se et par år frem i tid og se hva man synes om denne mannen da. Var det riktig eller helt feil? Har ting gått seg til?

[Johan]

Når mannfolka er litt sånn "vil, men vil ikke" og vaker opp og ned hele tiden, så blir vi damer hekta 

Haha. Det følte jeg oppsummerte så si hver eneste Hank Moody-episode...

[Love]

Veldig typisk tiden vi lever i, mange valgmuligheter, høye idealer der man leter etter perfekte partnere, og alle vil ha noe annet enn det de har:D
Så alle må late som de egentlig ikke er så interessert, særlig dersom de virkelig er det;)

[Lady MacBeth]

Ja enten leter de etter noen som er bedre, eller så tør de ikke gutse fordi de ikke føler seg bra nok. I enkelte tilfeller er det det siste som gjelder, og da er det nytteløst å få de til å skjønne at de er bra nok 

Med alle dagens valgmuligheter, så blir bare folk mer og mer usikre når det gjelder å inngå forhold. Fordi de vet at de lett kan bli valgt bort også. Ikke bare det at de har mulighet til å finne seg noe annet.

[Love]

Ja enten leter de etter noen som er bedre, eller så tør de ikke gutse fordi de ikke føler seg bra nok. I enkelte tilfeller er det det siste som gjelder, og da er det nytteløst å få de til å skjønne at de er bra nok 

....tror i alle fall man skal være uhyre forsiktig med å forske å overbevise en annen om at vedkommende er bra nok eller at et forhold er løsningen dersom de selv tviler. Har man dårlige erfaringer fra tidligere så trenger man tid til å finne ut av egne problemer, eller så bir "nissen med på lasset"....

[Lady MacBeth]

Dessverre 

[hyside]

Men når man dumper borti fyren daglig, med både positive og negative vibber, så er det jo umulig å ikke tolke og analysere alle bevegelser! Var det et hint, lå det noe ekstra i det blikket der, hvorfor kom han og satte seg ved akkurat meg??

Man blir jo helt sprø i nøtta, haha! Og til sist en hel del erfaringer rikere, tror jeg. Jeg er ikke vant til å bli ditcha, ikke sant

[hyside]

Ok, til og med jeg ser at dette holder på å ta helt av, hvor lenge skal man drive på lizzm 
Men nå har vi vært på jobbtur, han også. Jeg bestemte meg for å ligge litt unna, generelt lavt i terrenget, og i utgangspunktet ikke vise interesse for å ikke lage rot i kollegatur.
Jeg fiksa det strålende  MEN ikke han! Allerede første kvelden, etter noen halvlitere begynte han å flørte, klype meg i rompa og tulle! Dessverre mistet vi hverandre i festmengden den kvelden, så jeg fikk ikke tjans til å ut/benytte meg av at han var i mooden.
MEN jeg hadde en dyp samtale, dypt nede i en pils med en annen mannlig kollega av meg. Vi gikk litt for oss selv, og pratet lenge.
Da kom det frem at jeg er hekta på/interessert i XXX, altså jeg betrodde dette til min kollega. Det skal vites at han vet vi hang sammen/datet i fjor.
XXX fikk på en eller annen måte med seg at jeg og denne andre kollegaen gikk avgårde (gud vet hvordan, vi var ikke engang i samme etasje ). XXX hev seg over min andre kollega og lurte på hva vi hadde drevet med. Min kollega sa at XXX bare måtte slappe av, vi hadde bare pratet sammen. `Blant annet om deg`, sa min kollega. `Hun er litt interessert i deg vettu`.
Da ble han visst helt stum. Han sa verken ja eller nei, eller noe.

så, etter at han har fått greie på dette, for 5 dager siden, kan han kikke lenge på meg, han ser meg i øya når vi snakker, han kommer og setter seg ned med en kaffe den ene dagen, for så å plutselig se helt deppa ut og skjære unna eller gå, den andre dagen.
Det hender jeg må sende sms pga. jobbrelaterte greier, noe som har pleid å være trygt å svare på tidligere.
Den siste, etter han han nå VET at jeg er interessert, ga han ingen tilbakemld. på. Det ligner han faktisk ikke. Jeg fikk bekreftet dagen etterpå at han hadde fått den.

Ok, jeg er fortsatt helt LATTERLIG KEEN! Men nå VET han at jeg er interessert, han trenger ikke gå rundt å lure lenger.
Hva kan jeg gjøre nå; ingenting sant? Det er helt og holdent hans trekk nå??
Han vet ikke at jeg vet at han vet  Det er kun 5 dager siden vi var på tur og at han fikk greie på det.
Vi har sett hverandre 3 dager på jobb etter dette. Og jeg VET at menn trenger ukesvis på å finne ut av egne ting, tillate seg å føle, og bla bla bla.

Gi meg en kule!

[Love]

Høres ut som han kunne trene et GodeVibber kurs;)
Sjalu i fylla...slitsomt!
Ditt største problem er at dere jobber sammen....

[hyside]

Ja, jeg tok en avgjørelse etter siste innlegg, ble med ett så inderlig lei hele greia og hele fyren, at jeg fikk en veldig deilig likegyldighetsfølelse i hele kroppen. Når vi har oppholdt oss sammen i jobbsammenheng, så har det vært helt greit for min del, jeg har behandlet han som en hvilken som helst venn, ingen ekstra blikk, smalltalk, eller noe som helst.
Dette er noen uker siden, og jeg trodde fyren var fornøyd, nå fikk han det vel som han ville.

Men den gang ei! Jeg har snudd på femøringen, og insinuerer tydelig med kroppsspråket at jeg ikke er interessert. Og dette må vel forvirre han litt, siden han for få uker siden fikk høre at jeg er interessert

Og dermed har han begynt å oppholde seg mer der jeg er, snakke med med meg, o.l.
Og nå sist lørdag røpet han seg så det holdt, at han faktisk har fullt koll på hva jeg driver med, hvor jeg er, at han vil ha meg, savner meg, venter på meg, måtte ha en hånd på meg hele tiden, etc. Jeg endte opp hjemme hos han den natta, 10 mnd.siden sist jeg sov i den senga, føltes som i går...(vi gjorde ingenting, bare sov, for fulle.)
Neste dag slipper alkoholen kroppen, og han har vanskelig for å innrømme noe som helst, og er sitt gamle jeg igjen.

Og jeg som nettopp klarte å få fyren på avstand følelsesmessig.... gjorde han dette for å få meg inn på beitet hans igjen? Eller er han glad i meg, men har trøbbel med å innrømme det?

Hva kan jeg si til han for enten å "ta meg", eller for å la meg være i fred? Han ødelegger alt hvis han skal drive på sånn, og catche meg hver gang jeg kommer meg ut av hekten.

Det beste hadde vel vært å bytte jobb, men det blir litt overkill igjen

[Greeneyed]

Kan du ikke si det til ham som det er; at han enten må la deg være i fred eller vise at han vil ha deg, og i tilfelle må tørre å stå for dette uten noe mer vingling? Si at det blir slitsomt for deg å ha det sånn som dette, og at du ærlig talt er litt lei av ham og alt styret?

Føler virkelig med deg her, det virker som en helt uholdbar og slitsom situasjon. Jeg tenker litt sånn at det ikke har noe å si om han er glad i deg eller ikke. Det som teller er hvordan han behandler deg, og hvis han ikke evner å behandle ei han er glad i bra, bør han løse sinne egne problemer før han går inn i et forhold.

Krysser fingrene for at du finner ut av hvordan du vil gjøre det snart. Tross alt er det du som står i situasjonen, og det er du som kjenner både ham og deg selv best.

[hyside]

Takk for gode råd, nok en gang!

Jeg får innse fakta nå, og hekte meg av hekten, som jo dette i bunn og grunn er.
Endte opp hjemme hos han igjen denne helga, men det er jo bare i grisefylla, enten er det han som ikke husker noe, eller jeg som ikke husker noe, og det blir jo ikke noe greie på det i det hele tatt Denne gangen ble jeg så dårlig at det ikke gikk an å ligge i senga med meg en gang, så han satt i stolen foran tv`n og sov han...stakkars mann...
Men ikke for det da, vi sitter glatt 3 timer på morran etter fyllekula, drikker kaffe og skravler om alt det går an å skravle om.
Han lånte meg til og med bilen sin for noen timer senere på dagen, og nok en runde med skravling ved avlevering.
Mandag sendte jeg han en melding, hvor jeg ville lufte en idè for han (ingenting med forhold/sex, o.l. kun helt materielle ting).
Tekstmeldingen var en oppfordring til å ta ballen og bli nysgjerrig, typ veldig merkelig å ikke gi en tilbakemld. Jeg vil si direkte arrogant gjort. Kom aldri noe svar.
To dager etterpå møtte jeg han til morgenkaffe med andre kolleger på jobb. Da var jeg egentlig bare litt irritert på hele fyren igjen, og mulig det skinte igjennom. Det ble ingen prat om sms han burde vært nysgjerrig på, jeg tok det selvfølgelig ikke opp heller. Jeg spilte likegyldig. Det samme utspilte seg til morgenkaffe i dag også. Men han prater og viker ikke med blikket, øyekontakt er han god på. Og vanvittig forvirrende holdning. Drit lei.no.

Men nå i helgen får jeg besøk av en fyr jeg var samboer med for 10 år siden! I mellomtiden har begge vært i lengre forhold, fått barn, osv., og jeg har truffet han kanskje et par ganger i løpet av denne tiden.
Vi har holdt sporadisk kontakt, men etter at det ble slutt med dama for et år siden ca. så han han vært mer på, og tatt en del kontakt. Nå kommer han og sønn på vennebesøk. Jeg kjenner jeg er spent på det, blir gøy! Og BRA å bli spora litt vekk fra hekten, det finnes andre menn der ute, som vil meg bra!