Okei, da tester vi å flørte litt for å lage litt sånn "savne hverandre"-stemning. Jeg merker bare at jeg er superredd for at han plutselig skal forandre mening og ikke like meg likevel, men jeg tror vel egentlig at det bare er jeg som tenker for mye.
Før jeg dro og besøkte han så var jeg usikker på om jeg likte han, jeg turte ikke håpe på noe og var derfor litt "care" - da var det ingen problemet i å få han til å jakte på meg. Nå som jeg vet at jeg liker han så sitter jeg med et konstant behov for bekreftelse og oppmerksomhet og må hele tiden forsøke å dempe impulskontrollen min. (lyst til å sende han 20 snapchats om dagen, men lar vær fordi det er litt overload)
Uansett, det er god stemning (jeg må bare lære meg å slappe av når jeg liker noen), jeg har sagt at han gjerne må besøke meg (sa det i en sånn "nå skulle du vært her så vi kunne kose"-samtale) og ting må vel egentlig bare gå sin gang nå. Prøve å holde liv i relasjonen frem til noe mer blir avtalt, men heller ikke stresse mer med det enn det faktisk er verdt.
