Angst

Started by Love, April 18, 2015, 12:50:13 PM

Previous topic - Next topic

Love

Prøver å ikke være nervøs for å bli dumpa, men dater en fyr (uten å ha definert det) og får angst innimellom.
Har etter å ha hengt her inne utviklet meg til å bare være mitt beste når jeg er sammen med han og prøve å tenke at det får holde. Treffer han noen han vil ha så får jeg jo ikke gjort noe med det. Vet at de fleste flørter og at han garantert møter fristelser. Men vi snakker ikke om det, og jeg vil helst slippe å snakke om det....
Hvor mye angst skal man tillate seg å ha? Jeg har tidligere vært den som har slått opp (sterkt flykte instinkt) og er redd jeg kan gjøre det igjen....bare for å slippe å bli dumpa. Noen råd for å beholde roen?

Josep_

Ja, aksepter at du er redd for å bli dumpa. Aksepterer du følelser helt vil de etterhvert forsvinne.

piken


Jeg har litt sånn angst med min avstands-fyr innimellom, men når de tankene kommer opp så pleier jeg å:
- tenke på hva jeg faktisk kan kontrollere
- snakke med en venn - enten om situasjonen eller om andre ting for å tenke på noe annet
- legge inn aksjer på Tinder
- si til meg selv at sjansen for å bli dumpa faktisk er større om jeg oppfører meg stress
- gjøre noe helt annet
- tenke på at han sikkert også tenker noe a la det samme
- fokusere på at jeg faktisk skal finne ut om han passer for MEG - så kan jo like gjerne være jeg som dumper han ;)
- Tenke: hvis han dumper meg, så slipper ihvertfall jeg å ta beslutningen og jeg er sluppet fri

Vet ikke hvor mye angst man kan tillate seg å ha. Regnestykket blir vel om du sitter igjen med en positiv følelse totalt sett eller negativ - veier det å være sammen med han opp for de tankene som dukker opp når du er aleine? Og i hvilken grad påvirker disse tankene dine relasjonen med han og din generelle livskvalitet? Angsten for å bli dumpa er jo ofte verre en det å bli dumpa i seg selv, våg å stå i det og tenk på at det faktisk ikke er verdens undergang hvis det skjer - en erfaring rikere osv.

mortenoe

Hallo! "Men vi snakker ikke om det, og jeg vil helst slippe å snakke om det...."
Der har du problemet... Snakk om det. Åpenhet er jævla sexy. Ta av deg maska.
Er du klein eller?

Love

Quote from: mortenoe on April 23, 2015, 23:49:49 PM
Hallo! "Men vi snakker ikke om det, og jeg vil helst slippe å snakke om det...."
Der har du problemet... Snakk om det. Åpenhet er jævla sexy. Ta av deg maska.

Tja, er åpen om det meste men vrenger ikke sjelen for å si det sånn:D

Quote from: piken on April 18, 2015, 16:54:47 PM


- Tenke: hvis han dumper meg, så slipper ihvertfall jeg å ta beslutningen og jeg er sluppet fri


Har tenkt tanken;)

Greeneyed

Ser denne er litt gammel, men den var interessant og jeg så den først nå, så svarer likevel ;)

Jeg synes det er grenser for hvor åpen man skal være egentlig, særlig om å være redd for å bli dumpa hvis man er i den fasen der ting er udefinert og man egentlig ikke har kjent hverandre så lenge. Men selvsagt, jo nærmere man kommer hverandre, jo mer må man si. Jeg har selv stått "naken" foran kjæresten, og sagt med ord, snørr og tårer hvor redd jeg er for at han skal bli lei av meg og gjøre det slutt. Jeg tror det gjør forholdet nærere å "vrenge sjela" iblant, når noe er for tungt å bære alene. Men samtidig er det viktig å være forsiktig med byrden man legger på andres skuldre, og dessuten: om man stadig skal være åpen (mase) om egne usikkerheter kan det til slutt bli grunnen til at man faktisk blir dumpa også.

Piken kommer med mange gode forslag, synes jeg. Særlig det med å distrahere seg selv fra usikkerheten på forskjellige måter har funka for meg. Også det å tenke på noe hyggelig, f.eks. noe du og han skal gjøre sammen, framtidsplaner eller hyggelige meldinger du har fått, kan hjelpe. Husk også på at han må like deg, ellers hadde han ikke fortsatt datet deg eller vært sammen med deg.

Stadig usikkerhet og redsel for å bli dumpa er kanskje også noe man bør gjøre noe med på et dypere plan. For egen del har jeg begynt å skjønne at det dreier seg litt om selvfølelse og det å føle seg god nok. Hvis du egentlig ser at en gutt oppfører seg perfekt mot deg og på mange måter viser kjærlighet, men fortsatt føler deg utrygg ... da er det noe i seg selv man bør rydde opp i. For meg hjelper det faktisk å trene, noen ganger å feste og/eller møte nye mennesker, å være sosial med venner og andre ganger å tenke over hvor teit det var sist jeg kjente på dårlig selvtillit, og hvor liten grunn jeg egentlig hadde til dette. Jeg tror hvertfall det er viktig å ikke gå i den fella der man blir avhengig av bekreftelse utenfra, enten det er fra kjæresten eller likes på Facebook.

Dette er interessant, merker jeg nok trenger råd på dette selv også :p

Love

Som du sier er det vanskelig å blottstille seg, og i noen tilfeller synes jeg det er bedre å i det minste la tvilen komme den andre til gode og håndtere egen usikkerhet i enerom.
For dersom fyren virkelig er en "bedrager" så blir det ikke bedre av at man gir ham et ekstra overtak. Og er han det ikke, vel så har man ikke ødelagt noe ved å vise hvor "fucked up" man egentlig er ;D