Hei jenter,
Leser litt gamle tråder, både av dere, men og av meg selv, der dere og jeg spør om hjelp til å blant annet komme over menn som ikke er noe tess.
Jeg vil bare opplyse dere om og oppdatere dere med at jeg er helt over han jeg har skrevet om før, og at det er deilig som
faen! Det skulle bare mangle, så mange år som det har gått, men allikevel er det litt ok å ta seg et lite tilbakeblikk og se hvor langt man faktisk har kommet
Jeg skulle så gjerne ønske at jeg kom over ham etter for eksempel tre måneder (vi holdt på i seks). Men han var veldig flink på å manipulere meg, og få meg til å tro at det kom til å bli oss to hvis jeg bare "holdt ut" med spillet hans. Han, på sin side, drev å etablerte seg med en annen dame, og i dag er de samboere og har barn sammen
Jeg vil bare si til dere som kanskje sliter med noe av det samme akkurat nå, at det kan bli bedre. Det er noen ting jeg skulle ønske jeg hadde gjort aktivt med en eneste gang, framfor å passivt vente på at ting skulle bli bedre/han skulle ordne det slik at jeg ikke hadde det vondt lenger. Det er ting jeg ble tipset om både av dere her (som jeg ikke fulgte), men og venner som bare ville meg godt. Og det er disse tingene:
1. Slettet ham fra alle sosiale medier og blokkert nummeret hans på mobilen slik at han verken kunne ringt eller sendt meg meldinger (dette gjorde jeg faktisk én gang, men da slettet jeg kun på facebook. Han klikket totalt i vinkel. Red flag);
2. Sluttet å oppsøke de samme stedene som ham, i håp om at han skulle gi meg validering der;
3. Alliert meg med gode venner som fortalte meg hvordan ting virkelig var, og ikke hvordan jeg
ønsket at de skulle være (det var endel som bare gjorde vondt verre når de mente han egentlig var ment for meg, fordi de gjerne også var i en lignende situasjon med en annen);
3.1. Bedt venninnene mine om å slutte å snakke til meg om ham/spørre "Hvordan det gikk mellom oss" (som bare underbygget ideen om at det var et "oss", noe det ikke var)
3.1. Flytta tilbake til hjembyen min når ting ble slutt, og ikke overbevist meg selv om at det var et "nederlag" å flytte på grunn av en fyr (jeg flyttet jo ikke
dit pga. noen, så hvorfor flytte vekk av den grunn?);
3.2 Begynt å studere det jeg kom inn på da, og ikke utsatt det (jeg studerer det samme nå);
4. Sysselsatt meg med andre aktiviteter, hobbyer, mennesker, dater, etc., og ikke ventet håpløst på at han skulle gi lyd fra seg;
5. Gått aktivt inn for å gå videre med livet mitt, og ikke ventet på at han skulle komme inn og redde dagen. For tenk. Selv etter alt han gjorde, så opphøyde jeg ham fremdeles så til de grader at jeg faktisk trodde på at han kom til å endre seg.
Anyway. Jeg håper bare noen får noe godt ut av min opplevelse med dette, og håper det er greit at jeg starter en tråd om det her, selv om det i grunn ikke er et spørsmål
