Sliter litt med søvnen og tenker jeg skal bruke tiden til noe fornuftig mens jeg er våken, haha
Kort fortalt, min manglende motivasjon kommer av følgende tankerekke: Jeg tenker ofte at jeg burde gå ut, det hadde jo vært artig å truffet nye jenter. Men så oppstår andre tanker, nemlig at det ikke er så nøye av følgende grunner:
1. Jeg føler ikke jeg går ut for å få oppmerksomhet så veldig og stryke egoet (kan hende jeg lurer meg selv litt her) hvilket fører til punkt 2
2. Lysten til å gå ut kommer av at jeg genuint har lyst til å treffe en jente å ta med hjem eller treffe ved en senere anledning etter byturen også, men så kommer tanke nr. 3..
3. Begynner å tenke tilbake på gamle ONS f.eks. og at de ikke ga meg så mye (og det var ikke fyllasex, var overraskende nok grei sex ofte faktisk), var bare noe som skjedde der og da men ikke noe særlig varig minne som er godt for noe(rasjonalisering for å ikke gå ut?)
4. Mtp. punkt 3 begynner jeg da å tenke at det ikke er vits i å komme meg ut pga. lite produktivitet dagen derpå, vil bruke tiden på andre ting osv når investeringen ved å gå ut bare resulterer i et ikke-minnerikt(
) ONS eller whatever
Jeg innser at jeg må komme meg ut med formålet om å ha det gøy, og at tankesettet mitt overhodet ikke er der det skal være. Skaper hjernen min bare en haug med rasjonaliseringer, eller har jeg egentlig ingen driv til å gå ut og kunne nesten slettet kontoen min på dette forumet på dagen(ikke bokstavelig talt men symbolsk ment om dere skjønner)? Hater at jeg tenker så forbanna mye
Hvis noen har opplevd noe lignende og har lyst til å dele sine erfaringer er jeg veldig takknemlig
Og sorry hvis det er veldig tunglest, skriver dårlig når jeg er trøtt
