Sjekking sånn jenter ønsker å bli sjekket opp

Anders og jeg er ute sammen. Året er 2012. Utestedet Mono regjerer fremdeles som Oslos kjøttmarked.

Jeg er vant med at gutter har klønete fremgangsmåter når det kommer til sjekking, så jeg tenker vanligvis ikke over det når andre gutter forsøker rare metoder for å få kontakt.

Idet jeg og Anders kommer inn i bakgården får jeg øye på en fyr som umiddelbart tiltrekker seg oppmerksomhet. Han er den eneste på utestedet med fedora på hodet, og i hånda holder han en bunke med tryllekort. Missforstå meg rett; jeg er langt over gjennomsnittlig begeistret for magi og partytriks, og jeg er en uttalt forkjemper for retten til å skille seg ut. Det eneste motivet jeg har for å ønske å endre på denne fyrens fremgangsmåte på byen er av bunnløs sympati. Jeg blir nemlig stående å observere at han konstant blir avvist. Modus operandi er å gang på gang, helt uten hensyn til hvor opptatt jenta virker, å stille seg sidelengs mot jenta og med beina plantet i bakken med en meters mellomrom og si «Kan jeg stille dere et spørsmål? Tror dere på magi?». Selv om svaret han fikk utelukkende var «Nei», fulgte han opp med «Tenk på et tall mellom en og ti! Var det sju?» 

Selv om jeg unektelig ble pinlig berørt på hans vegne, klarte jeg likevel ikke å la være å kjenne meg igjen. Etter mange års prøving og feiling med sjekking føltes desperasjonen hans urovekkende gjenkjennelig selv om jeg aldri løp rundt med tryllekort på byen. Avvisningene, selvbebreidelsen og den økende frustrasjonen i etterkant var ting jeg likevel hadde kjennskap til. Jeg tror også at forsøket på en tilsynelatende rasjonell tilnærming til noe som virker som et totalt abstrakt problem er noe mange gutter kjenner seg igjen i. Vi tester alt som logisk sett kan fungere i et forsøk på å være bra nok for jenter. Litt av trikset er bare at jenter ikke ønsker at du skal forsøke å være «bra nok». De tiltrekkes de guttene som tilsynelatende føler seg bra og ikke trenger å prøve så hardt. De liker å føle at de blir valgt istedet for at de liksom skal imponeres.

Jeg fikk blikkontakt med han mens han sto langs veggen og pustet ut mellom slagene. «Har du lest The Game?» spurte jeg. Øynene hans lyste opp. «Ja! Har du og?» Jeg nikket og smilte. Han nølte før han spurte meg: «Er du sjekkeartist du også?» Jeg hadde ikke lyst til å ødelegge entusiasmen hans, som på dette tidspunktet skulle tilsi at han nettopp hadde møtt en medsammensvoren i Illuminati, så jeg svarte litt motvillig at «Ja, du kan vel kanskje si det».

Senere på kvelden så jeg ei jente som to ganger på rad avviste gutter som forsøkte å sjekke henne opp. Blikket vårt møttes i det jeg smilte og sa «Du er populær i kveld.» Hun smilte tilbake og nikket oppgitt. «Ja, i kveld har det vært helt sykt. Det har ikke pleid å være så kjøttmarked på Mono før». «Nei, det er kraftig overvekt av gutter her i dag. Er du ute alene?». «Nei, venninna mi er inne og henter drikke. Er du?». «Neida, kompisen min står der borte med noen folk han kjenner». Jeg nikket i retning Anders. «Har dere vært her i hele kveld?» «Nei, vi kom for en halvtime siden». Hun bet seg i leppa mens hun knuste isbitene i glasset sitt med sugerøret. Blikket vårt møttes på nytt. «Vi vurderer å kanskje ha nach etterpå». Vi smilte lurt begge to. Etterhvert kom venninna tilbake og jeg introduserte henne for Anders. Begge syntes at nach hørtes ut som en god ide.

På et tidspunkt snakker jeg med Anders mens jentene diskuterer noe på mobilen. På dette tidspunktet kommer min nye sjekkeartist-venn bort til meg med et forvirret uttrykk i ansiktet. «Hvorfor sjekker du ikke?» Siden jentene står rett ved siden av oss blir jeg like forvirret. «Hva mener du?» Han signaliserer med øyebrynene at han henspeiler til jentene. «De kjeder seg jo. Hvorfor snakker dere ikke med dem? Hvorfor sjekker dere ikke?». Han forsto ikke at det var nettopp det vi gjorde ved å IKKE bombardere jentene med smarte triks og kvikke replikker.

Morgenen etter satt begge jentene, Anders og jeg på Kaffeglasset og spiste frokost. Jenta til Anders klagde over at Mono hadde blitt et kjøttmarked. «Dere var de eneste guttene vi snakket med i går som ikke var på sjekkern». Anders så bort på meg og smilte.

Gode Vibber-metoden handler om å forstå hvordan tiltrekning fungerer for jenter. Sjekking gjort riktig er usynlig. For alle andre ser det ut som at jenter tilfeldigvis blir tiltrukket av deg. Det kan se ut som ren magi, men du trenger ikke tryllekort eller magiske replikker. Du trenger heller ikke forandre deg. Hvis du i likhet med meg er en skikkelig særing kan du fint fortsette med det. Er du i tillegg innadvent kan du fint fortsette med å være det også. Forskjellen er bare at jenter begynner å kalle deg «mystisk og kjekk» istedet for «sjenert og innesluttet».

Gode Vibber-metoden handler om å sjekke jenter sånn jenter skulle ønske at alle gutter gjorte det. For et par uker siden fikk jeg denne på mail:

Jeg synes dere er utrolig dyktige til å skrive om dette temaet på en måte som ivaretar flere parter. Jeg skulle så ønske at stemmer som deres også hadde kommet frem i offentligheten, feks i voldtektsdebatten og hevnpornodebatten. Det er derfor jeg støtter dere, fordi jeg som jente så gjerne vil at gutter skal forstå det dere forstår om psykologien bak flørten (og mangel på flørt), og at de ikke skal misledes av The Game og en del mainstream porno. Jeg synes dere bidrar med så utrolig viktig info for unge gutter og menn – at det er mulig å sjekke damer uten å være drittsekk. Jeg skulle ønske dere fikk like mye oppmerksomhet som The Game fikk. Har dere vurdert kronikker med f.eks. svar til disse unge, bitre guttene som har skrevet til Aftenposten og Si:D-spalten om at de prøver å være “snille» gutter, men det blir ikke noe damer på dem likevel? Eller innlegg ang. hevnporno og hvordan de kan håndtere det å bli dumpa og sorg på en bedre måte? Jeg tenker at med deres perspektiv, så kunne dere bidratt til å gjøre noe med alle disse mennene som hevner seg på sine ekskoner og kjærester på forferdelige måter. Jeg tenker at det har noe med hvilke mannsideal disse mennene har, og mangel på trygghet på hvem de er – som kanskje er lært over generasjoner. Jeg skulle gjerne sett at dere laget en bok som ble gitt til alle 13-åringer eller noe! 

For en tid tilbake, da jeg var singel, leste jeg mye på bloggen deres og lærte ting jeg ikke hadde skjønt om meg selv engang. Jeg liker at dere prøver å bygge en trygg selvtillit bak sjekking, og at dere også bidrar mye med å få unge gutter til å forstå at det å bli dumpa også er noe man kan tåle uten å bli drittsekk. 

Det passer med hva jenter skriver i kommentarfeltet vårt også. Det er heller ikke tilfeldig at vi stadig har gutter på kurs som har fått oss anbefalt av venninner som har lest artiklene våre.

Jeg tror ikke hovedproblemet er at gutter har dårlige forbilder. Jeg tror de mangler noen å lære det av i det hele tatt! Kompiser snakker ofte lite om det. Å jobbe aktivt for å bli flinkere til å kommunisere med motsatt kjønn er av en eller annen grunn litt flaut, jentene skal liksom falle ned i fanget ditt av seg selv. Fordi ingen snakker om det har de fleste gutter ikke snøring i det hele tatt på hvordan de skal gå frem riktig. Gutter er ofte vant til å kommunisere direkte og synes at hintingen som jenter ofte driver med er vanskelig å forstå. Sjekking handler om det som skjer mellom linjene og kan derfor heller ikke læres bare gjennom å rasjonalisere seg frem. Teorien må være basert på praktisk erfaring over tid, noe også Gode Vibber-metoden er.

Noe av det mest effektive du kan gjøre hvis du ønsker å bli flinkere til å tiltrekke jenter er å snakke med likesinnede som støtter deg. På forumet vårt er det både gutter og jenter som liker å diskutere teori, dra ut sammen og teste ting i praksis.